Forløperne til Live Electronics: «the godfathers of live electronics»

Disse forløperne etablerte mye av det kunstteoretiske tankegodset som Live Electronics i dag baseres på. Mye av teknologien som ble utviklet og anvendt la føringer for den moderne teknologiens muligheter, virkemåte og kunstneriske anvendelse.

Ferruccio Busoni

Portrait of Ferruccio Busoni, 1916
by Umberto Boccioni
Galleria Nazionale d’Arte Moderna, Rome

Futuristen Ferruccio Busoni (1866-1924), italiensk, 1907: Sketches of new Aesthetic of Music: lamenting the traditional music «lawgivers», and predicting a future music that included the division of the octave into more than the traditional 12 degrees. His philosophy that «Music was born free; and to win freedom is its destiny,» greatly influenced his students Percy Grainger and Edgard Varèse, both of whom played significant roles in the 20th century opening of music to all sound. (Ref: https://en.wikipedia.org/wiki/Ferruccio_Busoni)

 

Musique concrete og Pierre Schaffer

Pierre Schaeffer

Musique concrète (French pronunciation: [myzik kɔ̃.kʁɛt], meaning «concrete music») is a form of electroacoustic music that is made in part from acousmatic sound. It can feature sounds derived from recordings of musical instruments, voice, and the natural environment as well as those created using synthesizers and computer-based digital signal processing. Also, compositions in this idiom are not restricted to the normal musical rules of melody, harmony, rhythm, metre, and so on. Originally contrasted with «pure» elektronische Musik (based solely on the production and manipulation of electronically produced sounds rather than recorded sounds), the theoretical basis of musique concrète as a compositional practice was developed by Pierre Schaeffer, beginning in the early 1940s. (Ref: https://en.wikipedia.org/wiki/Musique_concr%C3%A8te)

Utgangspunkt i konkret lyd. Klangbehandling og prosessering av lyd. Noen ganger omtalt som «Pariserskolen» selv om det er en betegnelse som oftere og vanligvis benyttes om ulike moderne kunstretninger som hadde sitt sentrum i Paris i første halvdel av 1900 tallet.

Et ofte brukt eksempel på musique concrete er det følgende; Etude aux chemins de fer» fra 1948, som er basert på lydopptak av tog.

In chapters 2,4-2,5 of his book “Traité”, Pierre Schaeffer [Schaeffer 1966] defined a musical instrument as being a sound-producing device endowed with three characteristics.

  1. First, the device has the property of endowing its sounds with a particular timbre, a “marque d’origine”, that allows us to recognize all the sounds as coming from the same source.
  2. Second, the device possesses a gamut of possible physical manipulations that, when applied, produce the gamut of available sounds.
  3. Third, it possesses a collection of playing modes, of manners of playing, in other words, a playing style.

Fødselsåret for elektronisk musikk: 1948, fransk radio, Pierre Schaffer: Concert de bruits (”Støykonsert”).

Musique concrete peker framover mot dagens samplingskultur.

 

Elektronische musik

By Kathinka Pasveer (Kathinka Pasveer) [GFDL
(www.gnu.org/copyleft/fdl.html) or CC-BY-SA-3.0
(http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0)%5D,
via Wikimedia Commons

1950, altså noe senere enn Musique Concrete. Kringkastingen i Köln: Elektronische musikk. Komponisten Herbert Eimert og fysikeren Werner Meyer-Eppler, senere også Karlheinz Stockhausen. Til forskjell fra Pariserskolens klangbearbeiding var man i Köln-skolen mer opptatt av genererte lydstrukturer (lydsynthese). Peker framover mot lydsynthese.

Lydgenerering. Elektrofon = lyd skapes av elektrisk spenning for eksempel elektrisk drevet oscillator (tonegenerator).

Elektronisk musikk på 50 tallet krevde store tekniske ressurser og miljøene for slik musikk var derfor ofte knyttet til kringkastingsstasjoner.

 

Synthesizere

Fra midten av 60-tallet blir elektrofonene kommersielt tilgjengelige i form av synthesizere.
Den som virkelig tilgjengeliggjorde synthesizeren var Robert Moog som lanserte MiniMoog i 1970. Han hadde bygd synthesizere siden midten av 60-tallet, men med MiniMoog ble synthesizeren tilgjengelig, både prismessig og i forhold til grensesnitt for langt flere. Dette instrumentet innbar bla. en kobling av lydgeneratorene (oscillatorer) til et kjent brukergrensesnitt: tangenter. Dette var omdiskutert. Enkelte mente at koblingen til et tradisjonelt grensesnitt som tangenter underla synthesizeren en etablert tradisjon noe som ville begrense synthesizerens kunstneriske potensiale.

Moog. A documentary by Hans Fjellestad

Moog is a 2004 documentary film by Hans Fjellestad about electronic instrument pioneer Dr. Robert Moog. The film features scenes of Dr. Moog interacting with various musical artists who view Moog as an influential figure in the history of electronic music. (Ref: https://en.wikipedia.org/wiki/Moog_(film).

Se filmen her.

3 tanker om “Forløperne til Live Electronics: «the godfathers of live electronics»

  1. Daniel

    Litt juks kanskje, men jeg ble også ganske opphengt i Bob Moog. Snublet for et par år siden over en dokumentar som ikke nødvendigvis tar for seg de tekniske aspektene av en synthesizer, men heller de eventyrlystne og utforskende musikerene i Storbritannia som i stor grad var med på å revolusjonere bruken av den på slutten av 70/begynnelsen av 80-tallet. Minimoogen var ikke overraskende en favoritt i disse miljøene, men med årene ble liknende, kompakte synther – eksempelvis ARP Odyssey og Korg MS-20 – stadig enklere å få tak i. Den tidlige bruken av samples er også godt dokumentert her.

    I dag er lyddesign en veldig essensiell del av den mer kommersielle delen av elektronisk musikk, og det er veldig interessant å se hvor kreative og nyskapende disse folka egentlig var. Det er ikke vanskelig å se hvordan elektronisk musikk har utviklet seg til det det er i dag mye på grunn av band som Human League, Depeche Mode og Pet Shop Boys. Det er også gøy å se tilbake på en tid der verktøy vi tar for gitt i dag – samplere og digitale synthesizere, for eksempel – var fullstendig cutting edge, og hvordan disse artistene klarte å produsere sammensatt, spennende og fengende popmusikk med dem.

    Link: https://www.youtube.com/watch?v=TK1P93r9xes

    Svar
  2. Marius Olsson

    Jeg ble sittende å se på moogvideoer i flere timer! Det ble til slutt ikke så lett å velge en video til kilde. Men jeg landa på en slags minidokumentar av en reissue av en av de første Moog synthesizerne.
    Reissuen markerte 50 års jubileet for da den første Moog modular synthesizeren ble vist for offentligheten i en konsert ved The Audio Engineering Society’s (AES) New York convention. Interessant å høre om prosessen bak det å lage et slikt beist av en synth, men også å få litt bedre historisk perspektiv på hvor og når disse synthene kom til verden. Og hva slags påvirkning de har hatt på musikken.
    Legger ved en liten improvisasjon også. Fant ingen gode med den synthen dokumentaren, men denne er ganske nære.
    Minidokumentar:
    https://www.youtube.com/watch?v=G7TJyPAyTiQ

    En improvisasjon på en Moog modular system 55:
    https://www.youtube.com/watch?v=zRtr6nQc3KI

    Svar
  3. Tilbaketråkk: Oppgave: Forløperne til Live Electronics | kvidal.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *