Kompresjon

Du kan like det eller ikke, men faktum er at dynamikken i innspilt eller medieformidlet musikk vanligvis er svært kontrollert. Med dynamikk mener vi her forskjellen mellom det sterkeste og svakeste lydnivået i musikken. Når et lydsignal er dynamisk er det variasjon i lydnivå. For å kontrollere eller endre dynamikken bruker vi en kompressor. Kompressoren er en slags automatisk volumkontroll som jevner ut dynamikken. Kanskje er ikke kompressoren like hørbar som andre effekter, men innen moderne musikkproduksjon er den utvilsomt svært viktig og er muligens den effekten som hyppigst brukes og som i størst grad preger et moderne lydbilde.

Slik fungerer en kompressor:

Bildet nedenfor viser lydnivå over tid for en lydinnspilling.

Som du ser er det stor variasjon i lydnivå. Vi har et svært dynamisk lydsignal.

Når vi benytter en kompressor setter vi en terskel. På bildet nedenfor viser den røde linja terskelen.

Når lydnivået passerer over terskelen reduserer kompressoren lydnivået.

På bildet nedenfor er lydnivået redusert der hvor det opprinnelig var høyere enn terskelen.

Det er altså kun når lydnivået stiger over terskelen at kompressoren gjør noe med signalet. Hvis lydnivået er under terskelen passerer lydsignalet gjennom kompressoren uforandret.

Til slutt økes lydnivået for hele passasjen. Resultatet blir et jevnere lydnivå og et lydsignal med mindre dynamikk.

Så, det kompressoren egentlig gjør er å jevne ut variasjonene i lydnivå ved å forsterke partiene med svakest lydnivå. Det gjør at vi også forsterker bakgrunnsstøy, romklang og annet lureri som ligger i mellom de sterkeste toppene (transientene).

Før kompressoren ble tilgjengelig var det vanlig å kontrollere dynamikken med såkalt «gain-riding». Det vil si at teknikeren hadde en finger på volumkontrollen og kompenserte for sterke og svake nivåer ved å flytte volumkontrollen. Resultatet ble jevnere dynamikk. Denne metoden forutsatte imidlertid at teknikeren kunne forutsi endringer i lydnivå, hvilket ikke alltid var tilfelle. Likefullt er det det samme prinsippet som ligger til grunn for kompressoren.

Det kan være flere grunner til at man ønsker å redusere dynamikken. Sang er f.eks. ofte svært dynamisk, dvs. at det er stor variasjon i lydnivå. Denne variasjonen kan være en viktig del av formidlingen da den gir variasjon i klangkarakter og uttrykk. Samtidig gjør variasjon i lydnivå et vokalen til tider kan drukne i akkompagnementet. Vokalen blir så svak i de svake partiene at den maskeres av akkompagnementet. For å forhindre dette reduserer man variasjonen i lydnivå med kompressoren. Dermed unngår vi at vokal drukner i akkompagnementet samtidig som vi får med variasjonen i klangkarakter og uttrykk.

Lytt til følgende lille eksempel og legg spesielt merke til vokalistens pusting.

Her har det skjedd et eller annet med forskjellen i lydnivå mellom vokalistens innpust og sang. I eksemplet er vokalistens innpust nesten like sterk som selve sangen. Ingen, jeg gjentar: INGEN synger slik (med mindre de har en eller annen form for asmatisk lidelse). Dynamikken er et resultat av iherdig komprimering og effekten er helt sikkert ikke et arbeidsuhell, men et bevisst valg av de som har produsert denne innspilling.

Enkelte bassgitarer har tydelige dødpunkter/toner som gjør at noen av tonene blir svakere. Siden bassen ofte er grunnmuren i det musikalske byggverket er det ønskelig at den har et jevnt og stabilt lydnivå. Ved å komprimere bassen får den et jevnt lydnivå i det lave frekvensområdet og musikken får en stabil grunnmur. Kompressoreffekten er ikke like i lett å høre som f.eks. ekko og romklang. Den er mer subtil, men den er likevel svært mye benyttet i moderne musikkproduksjon.

En liten ting tilslutt: I vår sammenhengen er det dynamikken som reduserer. Kompresjons begrepet dukker også opp når temaet er ulike måter å lagre lyd på, altså lagringsformater for lyd. Eksempler på såkalte komprimerte formater for lagring av lyd er MP3 og OGG. Når man lagrer lyd i disse formatene er det datamengden som komprimeres, ikke dynamikken. Husk det!

Se følgende video for en mer utførlig forklaring av hvordan kompressoren virker:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *