Oppgave: Teknologi i undervisningen i lys av SAMR-modellen

Gi eksempler på hvordan du kan anvende teknologi i din undervisning og drøft bruken i lys av SAMR-modellen og annet som omtales i følgende litteratur.

Det skal framgå av besvarelsen, f.eks. ved at du henviser eller siterer, at du har studert følgende litteratur/kilder:

Lever din besvarelse enten som en:

  • tekst på minimum 200 ord
  • en lydfil eller en video på minimum 2 minutter.

Lag et nytt innlegg nedenfor og lever din tekst, eller lenke til lydfil eller video, eller lever på Its learning.

 

 

30 tanker om “Oppgave: Teknologi i undervisningen i lys av SAMR-modellen

  1. Ingrid Margitte Narvesen

    Bruk av teknologi har blitt en naturlig del av undervisningen i dag. Uansett hvor mye, eller hvor liten den blir brukt, så er det til stede. Ser vi på SAMR-modellen som er utviklet av Ruben Puentedura, blir vi som pedagoger presentert for fire forskjellige nivåer i teknologiens funksjon i vanlig undervisning på skolen. Modellen starter med Substitution hvor et tradisjonelt verktøy som en notatblokk kan bli byttet ut med en datamaskin. Oppgaven er fortsatt den samme, men verktøyet har endret seg. Videre går modellen til augmentation hvor man kan bruke teknologien til å forbedre oppgaven. Som f.eks å bruke rettskrivningsprogrammer. Når vi kommer til modification har teknologien virkelig begynt å endre oppgavens struktur. Her kan man f.eks dele oppgaven via nettet og få tilbakemeldinger fra lærere og elever. Siste trinn i modellen er redefinition. Og her ligger forklaringen i ordet selv; redefinisjon. Her utvides mulighetene ytterligere som gjør at eleven kan løse oppgaven på flere måter, som f.eks gjennom film og lyd.
    Denne modellen er et godt eksempel på hvordan man gradvis kan innføre teknologi i et fag. Kanskje de forskjellige nivåene passer bedre til forskjellige typer fag? I musikk er det veldig aktuelt med teknologi. Utviklingen av instrumenter har være preget av teknologiske fremskritt, og derfor har teknologi en naturlig plass i musikken utvikling. I dag kan hvem som helst arrangere, komponere og produsere egen musikk som man lett kan dele via nettet, og alt foregår på et enkelt nettbrett. Elever i dag blir omslynget av muligheter, og mye lærer de selv på egenhånd hjemme. Derfor er det utrolig viktig at musikkpedagoger i dag er klar over, og har reflektert over hvordan teknologien kan brukes i undervisningen. Man må tilpasse det slik at elevene kan relatere det de lærer til det til faktisk driver med utenfor skolen.
    Samtidig som man skal være åpen for teknologiens grenseløse muligheter, er det alltid viktig å stille seg kritisk til nye ting som kommer. Professor Svein Sjøberg advarer mot at norske lærere presser elever til å bruke alt for mye teknologi i undervisningen. Å ha sunn fornuft er vel så viktig. Man trenger ikke «sluke» alt rått når det kommer til teknologi. Ikke alt kan nødvendigvis forbedre undervisningen. Hovedpoenget er at man kan ha et reflektert og balansert forhold til teknologi.

    Svar
  2. Håvard N. Funderud

    Som musikkpedagog i dagens teknologiske mangfold er det viktig å se hvilke muligheter teknologien gir til undervisning. SAMR-modellen, som har blitt utviklet av Ruben Puentedura, illustrerer at teknologi kan påvirke undervisning på fire forskjellige måter. Teknologien kan erstatte (substitusion) et fysisk verktøy (for eksempel kan en notatbok erstattes av en datamaskin), men også utvide (augmentation) det fysiske verktøyets muligheter. Eleven kan også utvide læringsprosessen ytterligere (modification), ved, for eksempel, å dele oppgaver på nettet og få tillbakemeldinger fortløpende. Dermed har teknologien gitt læringen av ekstra dimensjon, som ikke var til stede før teknologien gav elevene muligheten. ”Redefinition” er det siste delen av SAMR-modellen. Her gir teknologi muligheter til å utvide læringen, for eksempel ved å lage større produksjoner, for eksempel ved hjelp av film og lyd, og få tilbakemeldinger fortløpende. Dette er muligheter som ikke, noen sinne, eksisterte før teknologien gav mulighet til det.

    Men hvordan kan jeg personlig utnytte teknologien i min egen undervisning? Det mest innlysende for meg, er å benytte meg av teknologi for å utvide læringsmulighetene som finnes i eldre teknologi. Personlig benytter jeg meg av en metronom på app når jeg øver. At metronomen er digital gir muligheter til få et BPM som er mye lavere enn i fysiske metronomer. Dette åpner for en rekke øvelser som ikke før var mulige, og som elever kanskje også vil dra nytte av. Dette kan være i tråd med det Håkon Kvidal forteller i artikkelen ”Digitale verktøy i estetiske fag”, når han mener at teknologi gir oss muligheter til å utforske lyd og musikk på nye måter. Metronomen er bare ett eksempel på utvidelse av læringsmuligheter. Man kunne, for eksempel, benyttet seg av digitale notasjonsprogrammer eller kompositoriske verktøy for å utvide læringen på andre måter og områder.

    Svein Sjøberg stiller seg mer kritisk til teknologien i artikkelen ”Ut som teknologiovertro”. Han mener man ikke må undervurdere verdien av tekst i fysisk format, og det personlige møtet mellom elev og lærer. I min egen undervisning vil nok teknologi, som sagt, fungere som en utvidelse av de mer tradisjonelle måtene å lære på. For eksempel illustrert ved metronomen, som nevnt tidligere. Dette utelukker ikke at jeg vil kunne utnytte teknologi på andre måter senere, etter hvert som det vil bli relevant, og læringsutbyttet vil bli større dersom teknologien blir anvendt riktig. Det viktige her er at teknologien ikke blir selve innholdet i undervisningen. Det er det faglige innholdet som skal være fokus, og teknologien skal supplere, utvide, modifisere eller redefinere dette innholdet (SAMR-modellen).

    Svar
  3. David Hveem

    Som musikkpedagoger i dagens samfunn hvor teknologi stadig blir en større og større del av folks hverdag, er det viktig at vi som musikkpedagoger følger med på utviklingen som skjer men samtidig stiller kritiske spørsmål til hvordan vi bruker teknologi i vår undervisning. Svein Sjøberg skriver i sin artikkel at «det vi ser er at de eleven som bruker mest digital teknologi, scorer dårligst på læring i internasjonale undersøkelser», noe som kan virke selvmotsigende hvis vi tenker på at det ofte er politikere som dytter teknologi inn i skolen, og samtidig også politikere som setter sin lit til internasjonale tester i høyest grad. Likevel tror jeg det er viktig å huske på at dette kanskje ikke gjelder alle fag, siden f.eks. musikkfaget ikke blir testet i de nevnte undersøkelsene – og kanskje dette også er et av de fagene hvor digitale verktøy kan brukes mest i undervisningen på en kreativ og interaktiv måte. Til tross for at det er viktig å bruke teknologien på en måte som redefinerer undervisningen, og ikke bare hvor teknologien blir en substitusjon for «analoge» hjelpemidler, kan kanskje det å bruke teknologi i musikkundervisningen skape en nærmere kontakt mellom faget og elevene, og bidra til økt interesse for faget og fremme læringen vi ønsker å oppnå. Et eksempel på teknologi som for så vidt er en substitusjon er gehørtreningsapper med oppgaver man skal løse i stadig stigende vanskelighetsgrad. Jeg har tidligere anbefalt dette til mine elever, da dette kan effektivisere læringen i stor grad til tross for at de i bunn og grunn kun er en erstatning for en lærer som spiller de samme oppgavene på piano. Fordelene er at man kan gjøre dette «når som helst, hvor som helst», man kan avansere i sitt eget nivå, og appene kan lage hundrevis av nye oppgaver slik at man ikke går tom. Slik sett blir dette like mye en «augmentation», men dette kan være et eksempel på at dersom man bruker rett teknologi på rett måte, kan det være et utrolig bra hjelpemidler selv om det kanskje ikke nødvendigvis redefinerer oppgaven man skal løse.

    Svar
  4. Christian Emmanuel Løken

    I min undervisningshverdag er ikke teknologi en veldig stor del akkurat nå. Jeg jobber kun som slagverkslærer på juniorkorpsøvelse. Det vil si at jeg ikke har trommeslagerne i enkeltundervisning, men er tilstede på øvelsen og tilrettelegger og hjelper til der. Det jeg kunne gjort er å spille inn videoer av hver enkelt stemme på låtene slik at musikantene kunne sett på det hjemme. Dette blir vel Substitution i SAMR-modellen ved at de timene de faktisk ikke har med meg, men kunne hatt, blir byttet ut med videoeksempler av det de skal lære seg til korpsøvelsen.

    I en til en-undervisning bruker jeg flere typer teknologi.

    Video enten av meg selv eller fra andre instruksjonsvideoer er utrolig mye lettere tilgjengelig idag enn for bare 10 år siden. Jeg bruker flere bøker som har tilhørende video på DVD eller streaming som eleven kan sjekke ut og jobbe med hjemme. Denne måten å undervise på mener jeg er Redefiniton i SAMR-modellen. Man kunne ikke før sitte på fjellet i høstferien med en Ipad med 4G og se videoer og lære på den måten.

    Informasjon på papir har blitt utrolig mye enklere å dele og holde styr på med digitale verktøy. Inne på ipaden min har jeg alle bøkene jeg bruker og kan med noen få tastetrykk sende eller skrive ut enkeltsider til elever. Om de også bruker datamaskin eller nettbrett aktivt selv kan jeg sende hele boka. Dette er augmentation i SAMR-modellen. Men det er viktig å være bevisst på hvor mye og i hvilken hastighet man gjør informasjon tilgjengelig for elevene. Sjøberg sier i Klassekampen om informasjon på internett at det er som å «… gå på rulleskøyter i et enormt bibliotek der det ikke finnes verken bibliotekarer eller systematisk ordning av bøkene» (Sjøberg) (22.09.2015)

    Et eksempel på Substitution kan være en tuner app. Den vil ikke gjøre noe bedre eller annerledes enn et vanlig stemmeaparat, og har heller ingen «functional improvement» i mine øyne annet enn at man alltid har med seg mobilen.

    En metronom-app vil være mer på under Augmentationi SAMR-modellen. De beste appene kan du programmere til å gjøre nøyaktig det du vil. Hvilke slag skal markeres, takter med hull, opp og ned i tempo og uendelige muligheter. Dette får man ikke med en vanlig mekanisk bord-metronom, og heller ikke på de elektroniske.

    Et eksempel på modification kan være gehør og rytmetrenings-apper med oppgaver som er designet spesifikt for en smartphone eller tablet og hvor oppgavene ikke kunne gitt mening i et annet format. F.eks real time oppgaver.

    Som oppsummering vil jeg si at jeg synes at man ikke skal bruke teknologi i undervisningen hvis den er mest på Substitution- delen av SAMR-modellen. For mye teknologi kan rett og slett gjøre at alt blir uryddig og vanskelig og dermed hemme læringen i stedet for å støtte og bedre den.

    Svar
  5. Henrik Dalen

    Teknologi i undervisninga i lys av SAMR-modellen

    Eit nyttig digitalt verktøy i musikkundervisning er streametenester som Spotify og Tidal. Desse tenestene gir deg tilgang til nær uendelege mengder musikk som ein ikkje hadde hatt tilgang til utan digitale verktøy. Ein kan difor seie at desse tenestene augmenterer moglegheitene ein har til å lytte til og studere ulike typar musikk. Der ein før måtte prøve å finne fysiske eksemplar av musikken ein vil lytte til, eller bruke i undervisning, kan ein no på mykje enklare vis benytte seg av desse tenestene. Dette skapar rom for auka læring i form av at ein får høyrd større mengder forskjellig musikk, og dermed kanskje får eit breiare musikkperspektiv. På sett og vis redefinerer også desse tenestene korleis ein lyttar til musikk ved at ein no alltid har den tilgjengeleg.
    Digitale verktøy kan også bidra til å hjelpe oss å oppfatte musikalske uttrykk betre i si heilheit. Programvare som Transcribe! gir deg moglegheita til å endre tempo og pitsj på lydfiler, noko som gjer at ein enklare kan oppfatte kva som går føre seg i det musikalske forløpet. Slik programvare redefinerer også lytteopplevelsen, då den opnar opp måtar å lytte på som ein ikkje hadde hatt utan.

    Svar
  6. marit lindøe

    Nå er vi i 2016, og vi ser stadig at det kommer ut nye teknologiske duppeditter som skal hjelpe oss til å forenkle hverdagen. Det samme gjelder når vi skal ta i bruk utstyr som vi bruker for å spille musikk, jobbe med musikk og undervise i musikk. Som musikkpedagog er det viktig å være noe oppdatert på hvilke forum elevene tar i bruk, og at man kan bruke de kunnskapene elevene har. Derfor er det, i undervisningssituasjonen, fint å ta i bruk iPader eller smarttelefoner. Her kan elevene oppleve en mestring som de kanskje ikke hadde hatt før. Ved å se på «modification», så kan jeg tenke meg at vi kan bruke Garage Band eller noen liknende program for å kunne la elevene musisere og komponere uten å være avhengig av å ha lært et instrument spesielt godt. Her bytter man derfor ut instrumentet med iPad og noen enkle retningslinjer.
    Hvis jeg skal se på punktet «substitution» så vil jeg bruke metronomen og tuner som et eksempel. Her har jeg enda ikke funnet en app som fungerer godt for meg, kanskje fordi jeg kan fort bli distrahert av telefonen. Her har jeg lastet ned flere, men opplever at den gamle metronomen min fungerer like godt. Dette vil jeg kalle et eksempel på teknologi som kommer som et substitutt men som ikke har noen stor forbedring av det som allerede finnes fra før.
    Det som er veldig bra med disse appene er jo at de fleste elevene har en smarttelefon, og derfor kan de laste ned en metronom på sin egen telefon, og slipper å dra for å kjøpe dette. Her finnes det jo også mange som er gratis som gjør at elevene slipper å bruke penger på disse tingene.

    Svar
  7. Kenneth Enes Kristoffersen

    Som musikkpedagog/pedagog er det i 2016 fristende å bruke moderne teknologi som en del av sin pedagogiske virksomhet, og dette med god grunn. Teknologien har strømmet over med muligheter som kan fremme læring innenfor de fleste felt. Jeg bruker selv teknologi i min utøvende virksomhet hver dag der jeg blant annet bruker metronom på mobiltelefon, søker opp videoer på youtube, lydredigeringsprogram og mye mer. En av grunnene til at jeg selv bruker teknologi er fordi den er praktisk og tidssparende. En annen er fordi den åpner muligheter som ikke kunne vært der uten. Jeg bruker derfor ikke teknologien uten grunn, og dette tror jeg er nøkkelen til god bruk av teknologi i undervisning.

    Jeg oppfordrer alle elevene mine til å laste ned en metronom på mobiltelefonen sin. Hvis man ser på SAMR-modellen er dette bare en substitusjon for den mekanisk opptrekkbare metronomen som har vært på markedet i årevis. Altså den har ingen store forskjeller om en bare bruker den på fjerdedeler. På en mobilappmetronom kan man koble til headset slik at man kan høre metronomen selv om man spiller høyt. Dette gjør at appen automatisk hopper opp på augmentasjonsstadiet av SAMR-modellen. Det å kunne spille høyt er viktig når en spiller trommesett. Videre kan man på moderne metronomer programmere hvordan man vil at metronomen skal oppføre seg, Her gir metronomen eleven/utøver nye muligheter til å være kreativ på helt annen måte en tidligere. Dette er bare et eksempel på hvordan teknologien kan hjelpe i en undervisningssituasjon.

    Youtube er et nettbasert strømningstjeneste som kan være en god kanal for pedagogisk virksomhet. Her kan man laste opp egne instruksjonsvideoer som elever kan se hjemme, eller de kan finne videoer laget av andre som omhandler det de vil lære. Men Youtube i seg selv er ikke en inngang til god læring. ”Når man surfer på internett etter informasjon, blir det omtrent som å gå på rulleskøyter i et enormt bibliotek der det ikke finnes verken bibliotekarer eller systematisk ordning av bøkene. ” (Sjøberg, 22.09.2015) Dette tror jeg beskriver godt bruken av all slags teknologi. Hvis man ikke har metoder for å bruke teknologien på en hensiktsmessig måte, vil teknologien i seg selv ikke nødvendigvis gi et økt læringsutbytte. Derfor mener jeg at, ”with great technology comes great pedagogy.” (Kristoffersen, 2016)

    Svar
  8. Kristine Våge

    Nå for tiden er det veldig populært å scanne alle notene slik at du ha de på enten dataen eller iPaden din. Ifølge SAMR-modellen vil dette da kalles å utnytte en «substitution». Dette er noe som kan gjøre det enklere for meg som både sanger og pedagog når det gjelder å ta vare på notene mine. I tillegg kan jeg istedenfor å kopiere ut haugevis av noter til mine elever, scanne de inn og sende de på enten e-post eller opprette en Google Doc’s med de. Her utnytter man punktene «augmentation» og «modification» fra SAMR-modellen.
    «Den digitale kompetansen hos brukerne har økt betydelig de senere år. Den digitale hverdagsteknologien er allestedsnærværende og dagens unge og voksne er langt mer fortrolige med den enn for noen få år siden.» (Kvidal 2014) Det å ta i bruk teknologiske hjelpemidler vil jo kreve at mine elever har utstyr som fungerer og at de vet hvordan de skal brukes. Men som sitatet sier er hverdagsteknologien blitt allestedsnærverende, og de fleste i dagens samfunn klarer vel å bruke de, eller å finne ut hvordan de skal brukes.
    Det samme kan gjelde hvordan jeg utfører selve undervisningen. Det tradisjonelle er jo å møtes en gang i uken og ha en time sammen. Her kan jo teknologien hjelpe oss hvis vi ikke alltid har tid til å dra å møte hverandre face to face. En sangtime via skype eller at jeg legger ut en undervisningsvideo på YouTube kan være eksempler på dette.

    Svar
  9. Maren

    I dagens samfunn er barn og unge oppvokst med digitale verktøy, og jeg er enig i mange av elevene har mye mer oversikt over dette enn flere lærere har. Selv bruker jeg ikke digitale verktøy voldsomt mye i min undervisning, men er stor tilhenger av metronom-apper, som jeg gjerne ber elevene laste ned på telefonen. Dessuten bruker jeg en del backing tracks/play-alongs. Spotify og youtube er også plattformer jeg henviser til for at elevene skal kunne høre på musikken de skal spille.
    Da jeg var på alder med de fleste av mine elever, hadde jeg verken telefon eller nettbrett, men de aller fleste av barna i dag har dette selv. Jeg tenker det blir vår oppgave å lære dem å utnytte de mulighetene dette gir. Jeg er mye mer tilhenger av såkalt «face-to-face»-undervisning heller enn for eksempel skype, men teknologien har jo uendelig med muligheter for at elevene skal kunne utvikle seg og sin musikalske karriere. Jeg vil altså heller benytte teknologien som et hjelpemiddel, heller enn at dette blir hovedtemaet i musikkundervisningen. Jeg mener at den personlige kontakten betyr mye mer enn en iPad…
    Jeg tror likevel vi har godt av å reflektere over hvorfor og hvordan vi kan bruke digitale verktøy, og bli kjent med forskjellige apper og nettsteder. Vil det forbedre undervisningen min, vil det fungere bedre uten, hvordan kommer jeg best og mest effektivt frem til det resultatet jeg ønsker? Jeg tror altså det er viktig å være klar over hvorfor en gjør som en gjør, så det blir et hjelpemiddel og ikke noe som tar vekk kontakten mellom lærer-elev.

    Svar
  10. Stian Unhjem

    Artikkelen kommer med mange gode poenger angående læring med digitale verktøy. Fordelene er mange og man kan ikke la seg henge etter i et samfunn som er stadig mer sentrert rundt elektroniske verktøy. Jeg har likevel opplevd det som utfordrende å bruke digitale verktøy i egen undervisning, kanskje særlig fordi jeg ikke har nok kontakt med ungdom og hva de bruker i sin hverdag. Man skjønner at de i stor grad har tilgang på smarttelefon og nettbrett, men vet ikke i hvilken grad man skal forvente at de har dette eller ikke. I tillegg vet man jo at det kan komme mye bra ut av feks. en læringsvideo, men at man da ikke kan ta utgangspunkt i det enkelte tilfellet, nemlig eleven man har foran seg. I dag har man tilgang på all informasjonen man trenger på internett, men veiledning er noe helt annet. Dette blir pedagogens oppgave i vår tid, slik jeg ser det.

    Svar
  11. markus

    Digitale verktøy og digital kompetanse er noe man som pedagog idag må ha kjennskap til, og kompetanse. Antagelig i stadig økende grad, enten man synes dette er bra eller ikke.

    Jeg tror at det kan være fint å se ting i lys f.eks SAMR modellen, og ta stilling til om man f.eks kan bruke digitale verktøy til å tilføye eller modifisere sine gitte produkter/oppgaver. VIdere tror jeg at det er viktig å se på digitale verktøy som et hjelpemiddel,. evt kilde til inspirasjon, og ha fokus på at det ene trenger ikke utelukke det andre.
    Dersom man er på turne kan man undervise via skype. man kan sette oppe leksjon på en online basert måte. Man bruker metronom tunere osv på smartphone.

    Dersom en pedagog bruker digitale verktøy som en hvilepute, eller lar det være opp til elevenes egen kompetanse å bruke de digitale verktøyene tror jeg det er lite fruktbart.

    Svar
  12. Marte Røe Nåvik

    Sett i lys av SAMR-modellen er formålet ved bruken av teknologi i undervisningen vesentlig for hvilken måte man benytter seg av ulik type teknologi. Det kan helt sikkert være spennende å eksperimentere med andre måter å drive musikkundervisning på enn den ordinære undervisningen. Det arrangeres til stadighet kurs og seminarer både for barn og voksne, hvor en får mulighet til å bruke teknologi som en integrert del i arbeidet med å skape en slags musikk. Det kan gi mye, selv om det sannsynligvis ikke alltid er noe en går hjem og ”øver” på i stua etterpå. Bruken av teknologi som omdefinering av musikkfaget kan være positiv for å gi nye opplevelser, øke kreativiteten, og kanskje komme raskere nært en virkelig samspills- og/eller komposisjonssituasjon fordi man kan hoppe over den tekniske og teoretiske tilnærmingen til musikk som man må ved å lære et instrument.
    Når det er sagt, er jeg mest tilhenger av å bruke teknologien som en substitutt, evt også utvidelse av den ordinære musikkundervisningen. Eksempler på dette kan være å spille av video eller lydfiler for eleven, enten i form av cd-komp, akkompagnementsapper osv, eller som rene lytteeksempler. Praktiske apper som metronom og tuner er fine subtitutter. Å bruke teknologien som hjelpemiddel for å komme raskere til målet, eller for at elevene skal få flere knagger for å forstå musikken, mener jeg er det beste. Teknologien bør ikke gå utover gleden og viljen til det å fysisk lære seg et instrument, og evnen til å musisere på egenhånd.

    Svar
  13. Henrik Håland

    I møte med elever slår det meg at barna blir mer og mer påvirket av ny teknologi. Da jeg var på alder med mange av elevene mine var det ikke tenkelig at jeg en gang hadde telefon, men nå har de aller fleste både eget nettbrett og smartphone. Jeg har opplevd elever som har sagt: «Jeg har ikke trommesett hjemme nei, men jeg har en sånn tromme-app som jeg kan spille på.» De blir i veldig stor grad påvirket av en mer og mer digital hverdag, men de er samtidig flinke til å utnytte den.

    Når jeg skulle vurdere min egen undervisning opp mot bruken av digitale verktøy tenkte jeg først og fremst at dette er noe jeg er svært dårlig på å utnytte. Etter litt litt ettertanke slo deg meg at jeg egentlig bruker det ganske ofte. Senest i går hadde jeg noen elever der jeg tok i bruk youtube og viste videoer av andre trommeslagere samt brukte itunes til å spille av «playalongs».

    Playalongs er for meg et veldig fint verktøy som gjør at elevene kan få spille med til låter der (i mitt tilfelle) trommesporene er fjernet slik at eleven kan være trommisen på innspillingen.
    Dersom jeg skal vurdere denne aktiviteten opp mot SAMR-modellen kan man få ganske mange forskjellige evalueringer dersom vi for eksampel sammenligner det med en metronom.
    De aller fleste playalongs er spilt inn på «klikk» og dermed kan man se på en playalong som en substitution for en metronom. De har den samme funksjonen.
    Man kan også si at en playalong vil fungere som en augmentation sammenlignet med en simpel metronom. Det vil sannsynligvis være mye mer givende for eleven å holde takta sammen med en gruppe andre instrumenter enn bare ved lyden av noen statiske klikk.
    Hvis vi tenker på hvordan vi kan bruke det som en modifikation, kan man jo tenke at dersom eleven for spille til en playalong kontra en metronom vil det også bli en del av øvelsen at eleven jobber med form, dynamikk, gjennkjennelse, overganger osv… Nå har man flyttet fukset videre fra å bare holde takten sammen med et mekanisk 100% korrekt tempo til å gjøre øvelser som går mer på «musikalske» aspekt.
    Til slutt i SAMR-modellen har vi redefinition. Dette er jo noe som egentlig har blitt nevnt allerede, men ikke påpekt. En playalong gir jo eleven mulighet til å få spille sammen med andre instrumenter noen som i utgangspunktet ikke hadde vært mulig å få til (sett utenom en samspillssituasjon).

    Jeg tror det finnes mange bra løsninger for å ta i bruk med digitale verktøy i undervisningsituasjoner, men det må ikke gå på bekostning av dialogen eleven og læreren har.

    Svar
  14. Jan Arne

    Bruk av teknologi i min undervisning oppleves ofte som et dilemma. Jeg mener at noe av styrken til musikkfaget versus andre fag er dens muligheter for aktiv og skapende undervisning. Musikkundervisninga må være en motpol til den dominerte sittestillende skolemodellen vi har i dag. Det er derfor enda viktigere at når vi skal bruke teknologi i undervisninga at vi prøver å holde oss unna det nederste nivået i SAMR-nivået. Jeg mener at musikkfaget først og fremst må skje med aktivitet og nærhet til musikken. Vi må derfor bruke teknologien der hvor teknologien beriker og utvikler barnas musikkoppleving mer enn vår tradisjonelle tradisjonelle metoder kan gjøre.

    Når jeg ikke har mine ideologiske briller på, vil jeg si at jeg ønsker bruke teknologiske verktøy og virkemidler i settinger der det er naturlig for elevene å bruke det. Den teknologiske verden er mye mer deres verden enn min og det å løse oppgaver ved bruk av spill og lære ved å se folk forklare på youtube er måter å lære på som er veldig naturlig for dagens elever. Dette gir også rom og tid for meg som lærer til å fokusere på ting jeg mener er viktig å bruke tiden i klasserommet på.

    Et eksempel på hvordan jeg ønsker å bruke teknologi på i min undervisning kan f. eks være å sample lyd og deretter sette sammen og eksperimentere på pcen. Vi får da en oppgave hvor både en aktiv og sosial tilnærming er nødvendig og hvor vi kan gå over til pcen hvor man vil ha enda mer muligheter for utprøving av lyd.

    Svar
  15. Kine Marie

    Det har vært/er interessant å se hvor mye teknologien kan brukes til i undervisningen.
    Fra Sibelius og Finale som tar komponeringen med penn og papir til komponering på en data. Hvor man da bl.a. muligens kan få skrevet notene raskere, få hørt komposisjonen med en gang, og ha muligheten til å sende det videre med en gang. Barn og unge i dag vokser opp med teknologien virrende rundt seg hele tiden. De aller fleste har en mobil, og mange har nettbrett eller pc eller tilgang til det. Dette gjør at de aller fleste av dem kjenner til hvordan man bruker apper. Appene kommer i mange utgaver, men de er generelt enkle å forstå, dette gjør det enkelt å anvende dem raskt. Teknologien kan være med på å berike læringen og kan være en svært nyttig ressurs. SAMR- modellen fikk meg til å tenke mer på hvorfor og hvordan de digitale verktøyene/hjelpemidlene kunne brukes. Og den kan være en fin pekepinn når man tenker på å bruke digitale verktøy enten i timen eller i oppgaver som elevene skal løse.
    I instrumentalundervisningen finnes det muligheter for å bruke apper: metronomer, øvingsplan, opptaks muligheter ol. Noe jeg kom til å tenke på under arbeidet med denne oppgaven var at: enkelte ferske messingelever har relativt liten treffsikkerhet når det kommer til å treffe de riktige tonene i starten. Her går det da mye tid til å jobbe med å finnen tonene. Eleven eller foreldrene hjemme kan hjelpe med denne oppgaven ved å bruke instrument-apper. Dermed har eleven noe å høre/sikte etter når den selv skal spille hjemme, og jeg ikke er der for å hjelpe med tonene. Her kan da også foreldre med ingen musikalsk erfaring hjelpe barna sine med å trene opp gehøret, uten å måtte prøve å manøvrere seg rundt på et piano for å finne en tone å gi.

    Svar
  16. Marie Rotevatn

    I mi eiga musikkundervisning så nyttar eg backing tracks mykje. Ellers så oppmuntrar eg til at elevane skal laste ned gratis metronomapp (evt foreldra) som dei kan brukar når dei øvar heime og gir linkar til youtube eller spotify der dei kan høyre på musikken dei jobbar med.

    Eg trur det finst musikklærarar nyttar digitale verkty meir fordi det står i læreplanen, heller enn for å forbetre og variere si eiga undervisning. Men sjølvsagt også musikkpedagogar som utvikla dei ordinere musikkundervisninga til å bli endå betre. Eg trur SAMR-modellen er eit godt hjelpemiddel ein kan bruke for å reflektere over denne undervisninga. Kvifor ein nyttar digitale hjelpemiddel, og kva hensikt det har og om det har den verkninga på undervisinga som ein ønskjer. Evt kva ein kan gjere dersom ein ikkje føler teknologien ein nyttar fungera som ein ønskjer.

    Eg er einig med Sjøberg i artikkelen i klassekampen i at teknologi er noko dagens elevar kan, og ofte er mykje betre i enn læraren. Dette trur ein kan dra nytte av, så lenge ein ikkje brukar det som ei enkel løysing og kontakta med eleven i læringsprosessen ikkje forsvinn.

    Svar
  17. Ane Bergliot Oftedal

    Digitale verktøy i musikkundervisninga kan vere nyttig, men kun dersom læraren har eit bevisst forhold til kvaliteten på programmet ho vil bruke, og kva del av undervisninga det er relevant å bruke det. Det viktigaste er at digitale verktøy brukast på ein slik måte at det styrkar undervisninga, og ikkje som ei lettvint løysing som «fritek» læraren frå å formidle kunnskapen sjølv. Ein del av musikkundervisninga i klasserommet der det for eksempel kan vere nyttig å bruke digitale hjelpemiddelet er i emnet komponering. Då kan for eksempel ulike program der ein kan spele musikk ved å trykke på ting på skjermen og så ta opp det ein spelar, vere nyttig. Ein kan også bruke program der ein kan sette saman ulike element som blir ein komposisjon. Ved slik bruk av tekniske hjelpemiddel kan ein sjå det som at ein er på det nest øvste nivået av SAMR-modellen, nemleg «modification». Oppgåva kan framleis handle om det samme temaet som det kunne gjort utan teknologien, for eksempel å lage ein komposisjon med ein bestemt form. Men teknologien tillet elevane å la komposisjonen innehalde element dei ikkje kunne klart å spele på eit instrument, eller ved å bruke stemma.

    Svar
  18. Siri Byrkjedal

    Eg meiner at digitale verktøy kan vere gode hjelpemiddel i undervisninga. Eg føler ofte at digitale verktøy kan gi meir personleg eigeskap til leksa, enn om det er på eit papir. Det er noko med å knyte band med det aktuelle i kvardagen til barn og ungdom til undervisninga. Det er mange gode hjelpemiddel som: metronom, wimp/spotify, opptakar, piano som eg sjølv brukar, og også ville vist til mine elevar. Dette er appar for smart-telefonar, og noko unge flest som regel har tilgjengeleg.

    Eg syns det er viktig å understreke at dei digitale verktøya skal vere hjelpemiddel, og eit supplement til undervisninga. Det kan bli eit fint fokusskifte i timen, og eit godt hjelpemiddel når eleven skal øve på eiga hand. Undervisning handlar om menneskeleg kontakt og det meiner eg må vere i fokus. Om ein tek i bruk eit noteprogram på dataen i stadenfor å skrive på papir, vil eg nok ikkje sei at dette reduserar den menneskelege kontakten, men om ein velger å gi ein app til eit barn i stadenfor å gi den instrumentalundervisning, så vert det feil. Dette kan heller vere i tillegg til den undervisninga læraren gir på timen. Som inspirasjon, hjelpemiddel og eller ein ekstra utfordring.

    Svar
  19. Tina

    I min undervisning kommer jeg først og fremst til å bruke teknologi som et hjelpemiddel. For min del er det veldig kjekt å kunne ha tilgang til backingtrack, enten via en app (iReal) eller noe som er innspilt på nett, hvis eleven skal lære å improvisere eller få kjennskap til akkordsammensetninger. Dette har jeg brukt mye og kommer til å bruke mye i framtiden. Dette blir i stedet for å kompe eleven selv. I tillegg kan jeg improvisere sammen med eleven noe som kan gjøre det mindre skummelt.
    Vi har sett at mange gehørtreningsapper er lagt opp som spill, noe som kan fungere fint for eleven å gjøre hjemme som lekser, men det kan forutsette at man går gjennom appen på time. Jeg mener det er viktig å holde seg oppdatert på hva som finnes der ute av tekniske greier og å holde tritt med elevene på det punktet. I tillegg tror jeg elevene syns det er artig å ta i bruk teknologiske dingser i undervisningen som de allerede bruker mye på fritiden, noe som igjen kan bety at det ikke nødvendigvis er for mye nytt å sette seg inn i for eleven.
    For min egen del ser jeg at teknologien aldri vil ta over for mye av min egen undervisning. Jeg vil heller bruke det som et hjelpemiddel der det trengs og til å booste undervisningen der det skulle være nødvendig.

    Svar
  20. Hilde Johnsbråten

    Dagens barn og unge har lettere for å bruke digitale verktøy enn tidligere, som Kvidal forklarer i sin artikkel «Digitale verktøy i estetiske fag» på musikkultur.no. Derfor kan teknologien tas i bruk i undervisningene uten altfor store utfordringer og komplikasjoner på det rent tekniske, og slik kan vi ha større fokus på innholdet og selve læringen. Dette er en måte å se det på. Vi bør likevel være kritisk til denne utviklingen. Lær elevene kildekritikk, og benytt teknologien på en konstruktiv måte. I artikkelen «Digital kompetanse» i Klassekampen (22.09.15) viser Sjøberg til noen Pisa-undersøkelser som forteller at land som satser på IKT i undervisningen ikke oppnår noen forbedring i elevenes resultater. Ved å ta i bruk teknologi på en smart og gjennomtenk måte kan kanskje dette snus? SAMR-modellen synes jeg er en fin modell som kan tas i bruk for å planlegge hvordan man kan legge opp bruken av digitale verktøy i undervisningen, og hvilken rolle det skal ha. En gjennomtenkt bruk av denne modellen kan gi gode oppgaver for undervisningen. Digitale verktøy kan rent erstatte noe annet, samt gi nye muligheter som ikke var mulig tidligere. Jeg vil dessuten legge vekt på ordet «hjelpemidler». Jeg synes for eks. ikke at teknologien skal erstatte musikkinstrumenter, men kan godt være et supplement i undervisningen, for å gjøre noen ting enklere. Man kan for eks. legge vekk utfordringene rundt det instrument-tekniske og heller fokusere på samspill, lytting, improvisasjon, musisering osv. Jeg synes det er viktig å huske på beholde musikkfagets estetiske kjerne og egenart.

    Svar
  21. Rakel Paulsen

    Teknologi i undervisning i lys av SAMR-metoden

    I dag lever unge i et samfunn som myldrer av teknologi og informasjon. De har vokst opp med digitale verktøy og har lært seg å inkludere og bruke disse verktøyene i sosiale sammenhenger og på skolen. Som lærer, har man et ansvar for å forstå og møte elevene i «deres verden» og fra deres synspunkt. Kun da blir undervisningen aktuell og meningsfull for eleven og læreren. Å inkludere teknologiske hjelpemidler i undervisningen kan være et skritt i den retningen. Man bør ikke la det teknologiske ta helt overhånd, og bli en erstatning for den tradisjonelle klasseroms eller en-til-en-undervisningen, men det kan brukes som et supplement for å tilgjengeliggjøring eller aktualisering. Jeg mener det er viktig å være konsekvent med hvilke hjelpemidler man benytter og hvordan man presenterer de for elevene. De lever allerede i et stort mylder av teknologi og informasjon som kan være vanskelig å svelge. For eksempel kan det være nyttig å holde seg til et par hjelpemidler og introdusere de litt jevnlig i undervisningen, så elevene forstår nytten i verktøyet og lærer det å kjenne. Framfor det å jobbe med et verktøy en time, for så å legge det vekk når det teknologiske aspektet i læreplanen er gjennomført.

    SAMR-modellen er en modell som kan hjelpe en lærer å analyse egen bruk av teknologiske hjelpemidler i undervisningen. Her er noen teknologiske verktøy jeg ville brukt i egen undervisning, i lys av den modellen:

    Metronome: Denne appen kan fungere som en erstatning for vanlig metronom i undervisningen eller hjemme. Mange elever synes det er vanskelig å holde pulsen og har ofte ikke en metronom hjemme.

    Garageband:
    Dette er en god app man kan bruke både i instrumentalundervisning og klasseromsundervisning. Appen kan fungerer som en augmentasjon i instrumentalundervisningen ved for eksempel å lage backing-tracks til en melodi eleven skal spille. Ofte finnes det akkorder over notene, som elevene selv kan plotte inn på garageband og bruke i hjemme eller i undervisning.
    I klasserommet kan man bruke appen som en erstatning for vanlige bandinstrumenter. Ofte finnes det kun et trommesett eller noen få bassgitarer, men med nettbrett kan alle sammen være med å spille. Det kan være en god innføring til instrumentet før man for eksempel går videre på «ekte» instrumenter, eller det kan være starten på en oppgave hvor man skal lage et egen arrangement med flere instrumenter.

    Svar
  22. Guro Utne Salvesen

    Jeg begynner vel så smått å forstå hvor viktig det faktisk er for meg som musiker og musikkpedagog å lære meg å ta i bruk de digitale verktøyene som finnes i faget. Både til undervisning og på enkelte punkter for å utvikle meg selv som musiker. Enkelte ting kan gjøres mye enklere enn hva det før er blitt, og en helt ny verden av muligheter åpner seg. på det høyeste nivå i SAMR-modellen har man oppnådd å gjøre noe helt nytt man aldri før har hatt muligheten til. I musikkundervisningen tenker jeg at det er utrolig mange ting man ikke har kunnet gjøre tidligere.

    For eksempel, si at du har en ungdomsskoleklasse hvor flesteparten ikke kan hverken noter, akkorder eller generelt kan noe særlig om det vi kaller musikkteori. De ønsker å lage en sang, men vet ikke helt hvordan, ingen kan spille instrumenter, og ingen skjønner teorien bak. Som lærer kan man da gå inn å bruke de digitale verktøyene for å lage en sang. Det finnes utallige apper hvor man kan velge akkorder som skal spilles på ulike instrumenter. Man kan også lage ulike trommebeats bare ved å plassere hvilke trommer som spilles på hvilke slag. Om man ikke vil det, inneholder de fleste apper også eksempeltracks som man kan benytte seg av. Dette gjelder på alle instrumenter. Her kan eleven velge mellom ulike sjangre, og ikke minst et hav av både «akustiske» og elektroniske instrumenter å ha med. Ved bruk av en slik oppgave (som kan bli litt tidkrevende) kan man samtidig benytte seg av mulighetene til å forklare utrolig mange ulike musikalske begreper som form, dynamikk, harmoni, samklang ol. Om man ønsker å bygge videre kan man gå så langt som at de lærer seg sangene på fysiske instrumenter i etterkant når de har forståelse for hva som skjer i musikken. Dette krever naturligvis mye av læreren, men kan samtidig føre til at elevene lærer mye. Det digitale verktøyet blir her brukt både som et hjelpemiddel, men åpner også for å kunne gjøre helt nye ting som ikke før har vært mulige (etter SAMR-modellen).

    Det som er utfordrende med denne bruken av digitale verktøy i klasserommeter at det krever utrolig mye av læreren, samtidig som elevene ofte kanskje vil forstå seg på programmene raskere enn læreren selv. Man må som lærer sette seg inn i hva som finnes av digitale verktøy, men desto viktigere er det at man finner ut hvilke verktøy som funker best i egen undervisning.

    Svar
  23. Astrid

    Teknologi og digitale verktøy er i stor grad en viktig del av elevenes liv i større eller mindre grad. Ved å integrere det i undervisningen kan vi gjøre faget mer interessant for elevene, lage variasjon og dermed bidra til å gjøre faget mer aktuelt. Det er viktig for elevene at faget oppfattes som viktig, og da tror jeg digitale verktøy kan være et fint hjelpemiddel, siden det for dem er en viktig del av samfunnet. Dette er også noe elevene mestrer godt, og dermed vil det bidra til mestringsfølelse.
    I lys av SAMR-modellen ville jeg anvendt teknologiske hjelpemidler både i klasseromsituasjon og i enkeltundervisning. Her vil kan kunne bruke program som Sibelius, Garage Band og flere av musikkappene vi gjennomgikk i forrige time. Slik modellen beskriver handler det om i hvilken grad man bruker hjelpemidlene. Jeg har stor tro på at å f.eks notere notene i et noteprogram vil være mye mer effektivt for elevene enn å skrive det selv. Blir de senere komponister ( ☺ ) vil de mest sannsynlig skrive musikken sin rett inn på dataen uansett. Jeg tror likevel at jeg ikke hadde utelukket å skive noter for hånd. En god blanding!

    I musikkundervisningen gir appene en god mulighet til å både komponere, arrangere, utøve og produsere – så jeg ser absolutt på dette som noe man bør bruke i musikkundervisningen.
    En tanke er også å ta opp problemstilllingen om hvorvidt det er en fare for at det teknologiske overkjører det estetiske ved faget og styrer faget i en annen retning enn det er ønskelig (slik det stod i artikkelen «digitale verktøy i estetiske fag»).
    Ved å ha SAMR-modellen i bakhodet tror jeg digitale verktøy er med på å berike faget, så lenge man bruker det innenfor klare rammer.

    Svar
  24. Thea Emilie Wang

    Etter å ha vurdert min egen undervisning, har jeg funnet ut at jeg bruker flere digitale hjelpemidler enn jeg trodde. Med noen elever tar jeg i bruk irealpro på dataen – om eleven skal øve på å improvisere og akkordene og tempoet er for raskt til at jeg kan klare å gi eleven et godt nok komp som den trenger. Det er for meg – et veldig godt digitalt hjelpemiddel som har vært veldig nyttig i læringen. Dette gjelder også metronom, skriveprogrammet «Evernote» til å notere i både før og etter undervisningen, og på nærmest hver time bruker jeg også internett som hjelpemiddel til å finne akkorder til diverse låter og til å transponere om jeg har dårlig tid. Dette bruker jeg som hjelpemidler, og er relevant i undervisningssituasjonen – men er kun brukt som augmentasjon og ikke for å erstatte noe annet.
    Dette tror jeg er positivt for elevene – og elevene bruker også apper som «amazing slowdowner» som er utelukkende positivt for elever som verken spiller et instrument som de kan øve til hjemme eller har foreldre eller noen i familien som spiller et instrument og kan kompe dem.
    Artikkelen fra musikkultur.no berører ved det faktum at man skal være forsiktig med å prakke på elever flere digitale hjelpemidler/dupedingser. Dette er absolutt viktig for meg samtidig som jeh føler at de digitale hjelpemidlene som jeg har tatt i bruk i min undervisning og lært elevene å bruke – ikke hemmer elevene på noen måte. Snarere tvert i mot.
    Jeg kan forstå at det kan være en problemstilling som kan være viktig å ta med seg inn i generell klasseromsundervisning/gruppeundervisning men i mine tilfeller har det vært utelukkende positivt. Kanskje nettopp fordi jeg bruker det lite, og innenfor små og klare rammer.

    Svar
  25. Maja Bjørhei

    Det er ingen tvil om at dagens ungdom vokser opp med grunnleggende ferdigheter innen digitale verktøy. Av den grunn mener jeg en lærer absolutt burde holde seg oppdatert og ha muligheten til å bruke ulike digitale verktøy i sin undervisning. I en instrumentalundervisningssituasjon vil for eksempel en tuner-app være et hjelpemiddel til å lære en elev om intonasjon. Å kun forklare hva det er eller be eleven lytte etter intonasjon selv kan være krevende. Med en tuner-app vil intonasjon visualiseres samt gi eleven et verktøy de kan bruke når de øver selv. Faren kan være at tuner-appen, sett i lys av SAMR-modellen, blir en erstatter eller substitutt for ens eget øre. Likevel ser jeg for meg om brukt riktig at det kan bli en utvidelse og et hjelpemiddel. For å få til dette ville jeg brukt tid på å poengtere at å lytte selv er kjernen men at appen kan lede en inn på riktig spor. I mine øyne er dette en overordnet mening når det kommer til bruken av digitale verktøy. I SAMR-modellen blir det poengtert at ulike medier kan hjelpe elever til å utfolde seg kreativt, men som jeg ser det blir det viktig å gjøre elevene bevisste på at det i bunn og grunn er en ressurs og at verktøyene vi bruker ikke skal tenke eller gjøre jobben FOR oss.

    Svar
  26. Simen Skrebergene

    Teknologi og digitale verktøy blir i dag brukt i mange former for undervisning, også instrumentalundervisning. Man finner apper (programmer) til loggføring, innspilling, metronom og lage backingtracks som ofte er så enkle og intuitive slik at en lærer rekker å bruke de i en vanlig kulturskoletime. Digitale verktøy kan bli vurdert etter SAMR-modellen hvor man ser på hvordan den kan erstatte, augmentere, modifisere og redefinere undervisningen.
    Ved loggføring via en app hvor både lærer og elev kan notere og dele notater kjapt via internett kan erstatte lekseboka. Alle lekser blir notert og deles med både elever og foresatte slik at det blir lettere for foresatte å følge opp hjemme mellom hver time. Her kan man også legge ved lenker til innspillinger eller noter man har spilt etter på timen eller innspilling fra timen.
    Ved en app som GarageBand til iPad eller liknende kan man enkelt lage backingtracks som man kan spille etter som inneholder trommer, bass og keyboard. Dette kan erstatte å spille etter originalen og andre backingtracks. Hvis man lager dette på timen kan man integrere eleven i prosessen og det blir fort til en gehør/teori-økt i tillegg hvor man lærer bort hvordan alle instrumentene funker og blir spilt. Man kan også gi dette i lekse til eleven.

    Selv om teknologi gir oss et hav av muligheter skal man ikke glemme de tradisjonelle metodene man bruker i undervisningen som eksempel å spille en låt bare lærer og elev. Som Kvidal skriver i Musikkultur så bør metodene og instrumentene digitale verktøy gir oss granskes med en kritisk blikk (Kvidal, 2014).

    Svar
  27. Agnes

    Teknologien har vært rundt oss lenge, og i større grad enn noen gang tidligere er elevene våre omgitt av teknologiske dupedingser som både kan fremme og hemme læringen. En ting som jeg bruker mye i instrumentalundervisningen min, er muligheten til å la elevene høre på musikken. Det tar meg bare noen sekunder å lete frem stykket de spiller. Når de kan høre på det, kan de også spille med, og hvis de bruke høretelefoner, slipper de å overdøve musikken. I såmåte bruker jeg nok teknologien som en erstatning eller utvidelse av undervisningen. Dette tror jeg er positivt for elevene. De får muligheten til å spille med et stort ensemble hjemme i stua! Samtidig prakker man på dem en tolkning, og gir ikke så mye rom for kunstnerisk frihet. Jeg kan også bruke teknologien til å undervise folk over hele verden, for eksempel gjennom skype. Dette er en metode som er en del i bruk, for eksempel i usa. Man kan få hele verden inn i stua, men det er noe spesielt med å være i samme rom som den som underviser. an får en helt annen kontakt, og som lærer har man mulighet til å følge med på om eleven virkelig gjør ting riktig.
Selv om jeg nok ikke er den som er best på å bruke digitale hjelpemidler, ser jeg at det er viktig at man som musikkpedagog vet hva som finnes der ute og hvilke muligheter man har slik at man vet hva man eventuelt velger bort.

    Svar
  28. Synnøve Sætre

    Det blir sagt at ungdommer i dag er fullt oppdatert på det elektroniske markedet og artikkelen fra Klassekampen har mange utsagn som sier at vi må være på vakt. Jeg mener at Morten Smedsrud har mange gode poeng og han har nok rett i det aller meste. Likevel synes jeg det er utfordrende å skulle bruke digitale verktøy i min instrumentalundervisning. Som Smedsrud selv sier: Ingen iPad eller PC kan erstatte den personlige kontakten mellom en god lærer og eleven.
    Dette mener jeg er spesielt aktuelt i instrumentalundervisningen. Ja, man kan forklare øvelser, gi eksempler o.l med digitale verktøy, men alle små nyanser og detaljer som en instrumentallærer må se etter, er det ikke mulig å få med seg hvis man ikke er i samme rom.

    Videre tenker jeg at en musikklærer bør være oppdatert på det digitale markedet, men ikke misbruke det til sin egen fordel. Altså, gjerne bruk det hvis det gjør undervisningen bedre. Hvis undervisningen blir dårligere, men dine oppgaver som lærer blir enklere å utføre ved å bruke noen digitale verktøy, må man kanskje tenke seg om en gang til. Den tradisjonelle ansikt-til-ansikt-undervisningen har foregått i mange hundre år og dette tenker jeg at det er en grunn til.

    Svar
  29. Bjørnar Øksenvåg

    Som det ble sagt i musikkultur.no sin artikkel åpner teknologien opp for mange muligheter til nytenking og forbedring av undervisningen, og vi nærmer oss et teknologisk historisk punkt hvor bare fantasien setter grensene for hva som kan gjøres. I lys av SAMR-modellen kan man gjøre seg et tankeeksperiment: Si at en klasse skal lære om noteverdier. I tradisjonell undervisning ville man kanskje ha forklart forskjellen på noteverdiene, tegnet opp en 4/4-takt på tavla og bedt elevene komme fram og fylle ut takten med fire- og åttedelsnoter, eventuelt få elevene til å skrive ned to utfylte takter selv på papir. Følger vi SAMR-modellen ville neste trinn kanskje ha vært å få elevene til å gjøre det samme i noteprogram som Sibelius eller Finale (Substitution og Augmentation, da disse programmene sjeldent lar deg fylle inn feil. Evt skru av denne funksjonen først om mulig). Deretter kunne man laste opp disse slik at alle kunne få høre de forskjellige besvarelsene (Det finnes vel allerede en app/der dette er mulig). Så kunne man smelte alle de forskjellige besvarelsene sammen i en komponeringsapp på iPad, der noen besvarelser blir til trommegrooven, noen til basstemmen osv. Nå har klassen laget en komposisjon sammen, samtidig som de har oppfylt alle hovedmålene innenfor LK06. I vårt teknologisk fremadstormende samfunn vil jeg påstå at det er desto mer viktig for den enkelte pedagog å holde seg oppdatert på mulighetene, samtidig som de digitale verktøyene blir brukt som redskaper, og ikke som krykker, slik flere hevdet kunne være tilfellet med Rikskonsertenes musikkprogram for PC.

    Svar
  30. Håkon Skjæret

    Digitale hjelpemidler i instrumentalundervisningen er viktig i den grad det kan aktualisere det estetiske faget. Den nåværende og dagens kommende elevgenerasjoner vil være oppvokst med nettopp disse verktøyene og grunnkompetansen ligger derfor allerede i kroppen. Jeg sier digitale «hjelpemidler» for å understreke min mening om at digitale verktøy i størst grad bør sees som en forenkling og tilretteleggende faktor i instrumentopplæringen. Digitale verktøy kan ikke på lang sikt erstatte eller fungere som et substitutt for selve instrumentet, men heller være en ekstra kilde til hvordan lære instrumentet. Sett i sammenheng med SAMR-modellen, kan vi plassere ulike hjelpemidler i modellen. Til eksempel:
    Metronom-app. Et billigere og ofte mer tilgjengelig substitutt for vanlig metronom. I tillegg har også disse appene flere muligheter, og får derfor også en forsterkende effekt.
    Et annet godt eksempel på digitalisering av rammene rundt instrumentalundervisning, er bruk av nettverksbaserte øveskjemaer, der både lærer og elev til en hver tid har oppdaterte logger og planer over nettet.

    Bruken av digitale hjelpemidler ser jeg derfor på som en mulighet til å tilrettelegge undervisningen, og like viktig gjøre den mer tilgjengelig for elevene. Likevel bør man bør være varsom, og ha i mente at menneskelig kontakt er en vesentlig del av opplæring.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *