Oppgave: Hva er lyd?

Les: Løchstøer, Wilhelm (1996): Lyd eller ulyd. Elementær lydlære. Trondheim: Tapir akademisk forlag. Side 7 – 31.

Du finner teksten i litteraturmappa i faget på Its learning.

Les og forstå teksten. Hvis noe er uklart, vanskelig å få grep om, begreper som er vage eller annet; lag en kommentar nedenfor og still spørsmål. Svar gjerne på andres spørsmål. Det er mye å lære ved forklare for andre.

Lag et innlegg nedenfor og forklar et av følgende begreper eller spørsmålstillinger med egne ord. Bruk gjerne eksempler og vis gjerne til andre referanser enn Løchstøer, f.eks. tekster, bilder, videoer og andre ressurser du måtte finne på nettet, som du mener forklarer dette på en god måte. Vi fordeler på timen hvem som forklarer hvilke begreper.

  • Frekvens (begrepet brukes i mange sammenhenger. Ta utgangspunkt i vår sammenheng; akustikk). Sara
  • Fase og motfase. Daniel
  • Desibel. Max
  • Hvordan brer lyden seg? Ylva
  • Sammensatte lydsvingninger. Martin
  • Lydbølger. Marius
  • Hørsel. Slik virker øret.: Johannes
  • Utbredelse av lyd. Refleksjon og bøyning. Geir

Innlegget bør være på minimum 200 ord.

Leveringsfrist: Se undervisningsplanen

16 tanker om “Oppgave: Hva er lyd?

  1. Daniel

    Fase og motfase

    Hvis vi ser for oss en sinuskurve, kan vi tenke oss at fase er tiden en sinusbølge bruker på å nå 360 grader horisontalt – altså syklusen fra midten av sinusbølgen, til toppen, til bunnen og til midten igjen. Fase handler altså om tid. Det er spesielt relevant når vi har med to spor bestående av den samme lydkilden – eksempelvis en kassegitar tracket med flere mikrofoner eller et par med overheadmikker.

    Vi bruker to forskjellige begrep for å beskrive hvordan fase påvirker et lydsignal: Konstruktiv inteferens og destruktiv inteferens. Når to like sinusbølger svinger i helt lik bane – altså når de er i fase – vil de to bølgene dobles i amplityde. Dette ser vi overalt i fysikken, og det samme fenomenet oppstår når to mennesker med omtrent lik vekt hopper på en trampoline samtidig.

    Hvis vi derimot fasevender én av bølgene 180 grader slik at den ene vil nå toppunktet når den andre når bunnpunktet, vil vi få en destruktiv inteferens. I dette tilfellet vil lydsignalene være i en perfekt motfase, noe som vil resultere i at signalene nuller hverandre fullstendig ut. Destruktiv inteferens vil også oppstå dersom forholdet mellom de to bølgene varierer i mindre grad, og resultatet vil være en delvis fasekansellasjon.

    Linker:

    http://www.soundonsound.com/techniques/phase-demystified
    http://www.phys.uconn.edu/~gibson/Notes/Section5_2/Sec5_2.htm
    http://www.uaudio.com/blog/understanding-audio-phase/
    http://www.homestudiocorner.com/what-is-phase/

    Svar
  2. Marius Olsson

    Lydbølger – trykkvariasjoner i luft

    Lyd i luft oppstår ved hurtige virveldannelser f.eks ved hullet i en fløyte.
    Trykkvariasjoner som skjer fra ca 20 ganger i sekundet til 20000 ganger i sekundet vil vi oppfatte som lyd Antall variasjoner i sekundet kalles frekvens som måles i Hertz [Hz]. Lydbølger med frekvens under 20 Hz kalles infralyd mens lydbølger med frekvens over 20 kHz (kilohertz) betegnes som ultralyd.
    Lyd oppstår også ved pluttselige trykkforandringer F.eks ved et skudd eller en eksplosjon eller ved regelmessige svingninger av et legeme. som F.eks en gitarstreng.
    Lydbølger må ha stoff å bre seg i. Lyd kan gå i all slags stoff, men har forskjellig hastighet. Lydhastigheten i luft er omkring 340 m/s
    og i vann omkring 1500 m/s. Lyd brer seg ikke i tomt rom; verdensrommet er derfor lydløst.
    Lydens bølgelengder i luft for det hørbare området er fra flere meter for basstoner til et par centimeter for høyeste diskant. Temperaturforandringer vil også ha noe å si på hvor langt lyden brer seg.

    Svar
  3. Johannes

    Slik virker øret:

    Grovt sett består øret (fra ytterst til innerst) av det ytre øret, øregangen og mellomøret med trommehinnen som skillevegg, og innenfor mellomøret – det indre øret. Når lydbølger fanges opp av det ytre øret ledes de videre inn i den ca. 2,5 cm lange øregangen, og trommenhinnen gjør lydsvingningene i lufta om til mekaniske vibrasjoner. Ørebena (hammeren, ambolten og stigbøylen) fungerer som en vektstang som forsterker de mekaniske vibrasjonene. Stigbøylen sender vibrasjonene videre til sneglehuset (eller «cochlea»), der de blir omgjort til nerveimpulser som sendes til høreorganet i hjernen (Halmrast 2013:171).

    Litt ekstra earcandy (pun intended) for spesielt interesserte:

    Fra et psykoakustisk ståsted er det flere aspekter man kan trekke frem som relevante i sammenheng med musikkproduksjon i både det innspilte domenet og i en livesammenheng, og som eksempel på dette vil jeg trekke frem to av dem, der utgangspunkt henholdsvis ligger i ørets fysiologiske evne til å komprimere lyd, og henholdsvis ørets binaurale funksjonalitet.

    Det indre øret er svært sensitivt, og muskulaturen i mellomøret har derfor muligheten til å redusere nivået til lyder som er for høye. Denne funksjonen kalles ørets akustiske refleks, og har overføringsverdi til behandling av lydsignaler. Ved å forme det energimessige forløpet for å etterligne ørets egen komprimering, vil man kunne lure hjernen til å oppfatte reduksjonen av nivå som en akustisk refleks. På den måten vil lyden oppfattes som kraftigere til tross for at energinivået faktisk er lavere (Robinson 2013). Hastigheten til reduksjonen av nivået kan derimot være utfordrende å finne en umiddelbar fasit på, ettersom den kan variere fra 10 til 100 ms eller mer (Lidén, Nordlund & Hawkins 1964:275). Dette kan rekonstrueres for eksempel ved hjelp av en kompressor med mulighet til å stille inn attack-tiden i antall millisekunder, slik at utfoldelsen av lydens energi er mulig å utforske på detaljnivå. Som nevnt er det forholdsvis stor variasjon i hvor raskt muskulaturen i mellomøret kan reagere, og innstillingene i kompressoren er basert på den subjektive opplevelsen av hva som fungerte best i denne konteksten, innenfor rammene som tidligere beskrevet (10-100 ms).

    Mennesker er dessuten utstyrt med to ører, hvilket gir flere fordeler, og hørselen vår betegnes derfor som binaural. Legger man en hånd over det ene øret vil man eksempelvis ha adskillig større problemer med å kunne skille ut én samtale i et rom der mange snakker samtidig (Halmrast 2013:212). Det andre fenomenet jeg vil trekke frem er avhengig av nettopp den binaurale hørselen vår, ettersom den baserer seg på hvordan vi oppfatter forholdet mellom lyden fra den opprinnelige lydkilden og refleksjonene fra omgivelsene i et rom. Fenomenet kalles Haas-effekten, og er oppkalt etter sin oppdager, Helmut Haas som beskrev det for første gang i 1949.
    I sine studier av forholdet mellom direkte lyd og refleksjoner kunne forskeren konkludere med følgende, som beskrevet av Robinson: «[As] long as the early reflections (…) were heard less than 35ms after and at a level no greater than 10dB louder than the original, the two discreet sounds were interpreted as one sound. The directivity of the original sound would be essentially preserved, but because of the subtle phase difference the early reflections/delayed copy would add extra spatial presence to the perceived sound (Robinson 2013)».

    Igjen er det stor overføringsverdi til arbeid med lyd, kanskje i større grad på et kreativt plan enn med de andre fenomenene, ettersom man med enkelhet kan gjenskape fenomenet uten å måtte konstruere effekten i et rom med to mikrofoner for å simulere binaural hørsel. Man kan ganske enkelt duplisere et mono-signal, panorere dem helt ut til henholdsvis høyre og venstre kanal i et stereospor, og deretter forsinke det ene av de to i henhold til Helmut Haas’ oppskrift. Resultatet er muligheten til å gi et monofonisk opptak en svært fyldig og karakteristisk stereobredde, ettersom det til en viss grad simulerer forholdet mellom signalet fra en direkte lydkilde og refleksjonene i et rom (Robinson 2013).

    Rekkevidden i en tidsutstrektning à 35 ms er derimot ikke ubegrenset den andre veien, ettersom forsinkelser under 10 ms vil kunne gi uønskede resultater. Denne effekten kalles et kam-filter, og er et resultat av at noen av frekvensene vil være i fase, mens andre vil være i motfase eller et sted midt i mellom. Dette forårsaker tap av frekvensinnhold i varierende grad, og er dermed ikke optimalt. Desto lenger forsinkelsen er, desto større blir avstanden mellom hvert filter, og endring av klangfarge minimeres. Dersom forsinkelsen av signalet overstiger 35 ms vil man etterhvert oppfatte de to lydene som separate, der den ene er et ekko av den andre. Her brytes illusjonen (Halmrast 357-358).

    Litteratur:
    – Halmrast, Tor, 2013. Klangen.
    – Lidén, G., B. Nordlund & J. E. Hawkins, 1964. «Significance of the Stapedius Reflex for the Understanding of Speech». Acta Oto-Laryngologica, Vol. 57, Supplement 188, s 275-279. Oxfordshire, England: Taylor & Francis Group.
    – Robinson, George 2013. «Hacking The Hearing System: 9 Psychoacoustic & Sound Design Tricks To Improve Your Music». Get That Pro Sound. Tilgjengelig på: http://http://getthatprosound.com/hacking-your-listeners-ears-9-psychoacoustic- sound-design-tricks-to-improve-your-music/

    Svar
  4. Geir

    Refleksjon og bøying av lyd:

    De viktigste faktorene som avgjør hvordan lyd bli reflektert, er materialet som reflekterer, og størrelsen på objektet. Hvis flaten er hard og tett vil nesten all lyd bli reflektert, mens hvis flaten er myk/porøs blir lite lyd reflektert. Lyden blir i stedet absorbert av materialet.

    Hvis lyden skal bli reflektert forutsetter det at flaten som reflekterer er stor i forhold til lyden. Det vil si at flaten må være større enn bølgelengden. Høye frekvenser blir derfor lettere reflektert på mindre objekter fordi bølgelengden da er mindre enn hos lave frekvenser. Hvis flaten er større enn bølgelengden reflekteres lyden omtrent som lys gjør i et speil. Det vil si at retningen er ganske forutsigbar. Jo mindre den hindrende flaten er, desto mindre påvirker den retningen på lydbølgene, men de lydbølgene som blir reflektert og ikke kommer seg forbi hinderet spres i flere retninger.

    Lyd kan også bøyes rundt flater. Men fordi forskjellige frekvensområder har forskjellige bølgelengder har dype frekvenser lettere for å komme seg rundt store hindringer. En kan derfor hvis man står med en viss avstand til lydkilden med hindringer mellom seg og kilden høre bare de dype frekvensene, i og med at lyd som regel består av sammensatte bølger med både korte og lange bølgelengder.

    Svar
  5. Max

    Desibel!

    Desibel (dB) er en måleenhet vi bruker for å måle lydnivå enkelt og effektivt. Lyd er trykkvariasjoner i lufta. Egentlig brukes måleenheten Pascal (Pa) for å måle lydtrykk, men her vil man få en kraftig variasjon mellom lite og mye lyd. For enkelhetens skyld omregner vi da til Desibel. (Lite lyd – 0.00002 Pa = 0 dB, Masse lyd – 20 Pa = 120 dB)

    Desibelskalaen er logaritmisk, og har derfor noen spesielle egenskaper. Når lydnivået øker med 3 dB vil det oppstå en fordobling av lydnivået. Når det øker med 10 dB vil lydnivået tidobles.
    To tommelfinger-regler i forhold til økning av lyd:
    – Hvis man har to like lydkilder (korrelerte lydkilder), så vil det være en økning på rundt 6 dB.
    – Hvis man har to ulike lydkilder (ukorrelerte lydkilder), så vil det tilsvare en økning på ca. 3 dB.
    Med andre ord – hvis du dupliserer et vokalspor, så vil totalnivået bli 6 dB høyere, hvorav hvis du spiller inn en dub vil totalen ligge på 3 dB høyere.

    Ved enkelte konsertarenaer har de limitasjoner som strekker seg for en gitt gjennomsnittsveri, dBSPL (Desibel Sound Pressure Level), over en gitt tid. Rockefeller har f.eks en restriksjon på 104 dBSPL i snitt over 15 minutter. Da kan man i teorien spille på 100 dBSPL i 7,5 minutter og så øke til 108 dBSPL de neste 7,5 minuttene. Plasseringen hvor målingen blir gjort vil også være veldig relevant.

    Svar
  6. ylva

    Hvorledes brer lyden seg?

    Lyd er trykkvariasjoner i lufta, under og over atmosfæretrykket. Trykkvariasjonene sprer seg fra kilden og påvirker naboområdene, og kan spres gjennom gass, væske eller faste stoffer.
    Lyd transporteres i bølger, der overtrykk og undertrykk følger hverandre.

    Lyd går fortere i varmen – 340 m/s i 20°C luft, mot 320 m/s i luft på -20°C.
    Hastigheten er derimot uavhengig av frekvens og lydtrykket. Bass og diskant, sterk og svak lyd går like fort.

    Dersom lyden har muligheten, vil den bre seg til alle kanter ut fra det punktet lyden oppstår. Det kalles en kulebølge eller en sfærisk bølge, og lyden blir tynnet ut ettersom den kommer lenger fra kilden (avstandsdemping). Lydtrykknivået synker med 6db for hver dobling av avstanden fra kilden.
    Motsetningen er en plan bølge, som ofte oppstår i rør e.l. der tverrmålet er mindre enn bølgelengden. der lyden holder seg samla, og ikke blir avstandsdempet eller uttynna. Lydtrykket holder seg stabilt uavhengig av avstand, bortsett fra ting som demping fra friksjon.

    Lydbølgen mister noe av energien sin til luften. Energitapet øker med frekvenshøyden, og i tørr luft.
    Vegetasjon/rom/hindringer påvirker hvordan lyden brer seg ettersom det vil absorbere, reflektere, bøye osv. på ulikt vis. myk eller hard/tett bakkeflate absorberer ulikt. Lyd kan bøye seg rundt hindringer, eller bli helt speila av flater som er store i forhold til bølgelengden. Det betyr at av lyd med flere ulike frekvenser, kan visse frekvenser bli absorbert mens andre kommer forbi hindringen.
    Omgivelsene kan også forårsake faseforandringer som kan påvirke lyden vi hører.

    https://www.youtube.com/watch?v=jAXx0018QCc
    https://snl.no/lyd/fysikk

    Svar
  7. Sara

    Lyd går fra en lydkilde til en “mottaker” (øret) i form av trykkvariasjoner i luften, også kalt lydbølger. Disse lydbølgene har lydsvingninger som utarter seg på mange forskjellige måter – både regelmessig, uregelmessig, langsomt eller hurtig. Langsomme svingninger oppfattes som dyp lyd (basstoner) og raskere svingninger oppfattes som mer “diskant” lyd (høye toner). Skal vi angi tonehøyden til en lydkilde, tar vi utgangspunkt i en harmonisk svingning (rentone) og undersøker hvor mange svingninger per sekund en bølge “gjentar” seg (altså antall lydbølger/perioder pr. sekund). En harmonisk svingning (rentone), vil etter en periode repeteres kalt “svingetiden”, men i stedet for å gjengi “svingetiden” bruker vi ordet “frekvens” og angir frekvenstallet målt i Hertz – også forstått som tonehøyden. Dette vil si, en harmonisk svingning på 440 Hz betyr 440 svingninger i sekundet (ofte kjent som tonen enstrøken “A”). I og med at menneskets øre kan høre i frekvensområdet mellom 20-20 000 Hz så deler vi også inn frekvensområdene i andre “kategorier” lik “bass”, “mellomtone” og “diskant” – noe som blir spesielt fokusert på i musikkproduksjon ved hjelp av EQ. Eksempelvis er “bassområdet” fra ca 16 Hz til 300 Hz, “mellomtoneområdet” fra ca 300-3000 Hz og “diskant” fra ca 3000-20 000 Hz. Hørselen vår er mest følsom rundt 500-1000 Hz, som er området for menneskets stemme. Ved å plassere ulike lydkilder (eksempelvis instrumenter) inn i ulike frekvensområder, forstår vi ikke bare mer av hvordan lyd og toner (+ overtoner) utarter seg, men vi kan også bruke denne informasjonen til å mikse ulike frekvensområder bedre sammen (produksjon).

    Noen lenker:
    https://snl.no/hertz korte definisjoner
    https://www.youtube.com/watch?v=DKdpOLh78SU inn med teskje + bilder 🙂
    https://www.youtube.com/watch?v=O-et4K0ACi4 om EQ i miksestadiet
    https://www.hlf.no/horsel/hvordan-fungerer-oret/ om øret, frekvens og lydnivåer
    http://www.physicsclassroom.com/class/waves/Lesson-2/Frequency-and-Period-of-a-Wave

    Svar
  8. Live Foyn Friis

    Hvordan brer lyden seg:

    Lyden oppstår ved en kilde, kanskje en stemme, eller et instrument eller lignende. Det oppstår trykksvingninger der, som brer seg utover fra kilden ved å påvirke naboområdene i luften, slik at det oppstår trykksvingninger der også. Slik brer lyden seg utover i form av en lydbølge. Så lyd transporteres ved bølger i luften. Og kan bevege seg gjennom luft, men også som vibrasjoner i materiale, gasser eller vesker.
    Man hører lyd som er transportert gjennom faste materialer når man hører lyd gjennom en vegg. For da har lyden gått gjennom luft først, så gjennom det faste materialet i veggen, også i gjennom luft igjen til det kommer frem til lytteren.
    En annen måte å si det på:
    Lyd er hurtige endringer av luftens statiske trykk, som brer seg som bølger og er en energitransport. (kilde wikipeidida)

    Trykket veksler mellom litt over og litt under atmosfæretrykket.
    Og trykksvingningene kan foregå på uendelig mange forskjellige måter, regelmessig eller uregelmessig, langsomt eller hurtig og variasjonene kan være store eller små.

    Lyden oppfattes som vibrasjoner i våre trommehinner,
    En streng på en gitar som vibrerer setter luften omkring i tilsvarende vibrason, og det er den vibrasjonen som rekker frem til våre trommehinner. Ulike lydbølger har forskjellige måter å forplante seg på. For eksempel er det et kjent fenomen at dype basstoner kan vi kjenne i mellomgulvet.

    Svar
  9. Mia Marlen Berg

    Sammensatte Lydsvingninger:

    Alle lydsvingninger foruten om sinus toner består av mer enn bare en «ren» tone. En lydsvingning inneholder mange eller flere frekvenser som kan tolkes gjennom et spekterdiagram. Klangfargen til en tone skifter karakter ved at frekvenspekteret eller overtonene endrer amplityde. Ett tydelig eksempel på dette er hvordan en profesjonell strupesanger kan lage melodier av overtoner selvom grunntonen er den samme. Ved å endre på vokalene og tungeplassering i munnen oppstår det ny klangfarge i frekvenspekteret som lager forskjellig amplityde i overtonene og på denne måten kan man frembringe melodier som ikke er grunntonen. Et annet ord for dette er formanter. (se vedlagt video).

    Man kan kategorisere lydsvingninger i to hovedkategorier:

    Regelmessige lydsvingninger er det vi oppfatter som konstante toner, der grunntonen og overtonene holdes konstant. Lydbølgene har et jevnt periodisk mønster der overtonene danner et linjespektrum. I en slik lydbølge kan overtonenes amplityde (db) variere, men frekvensen (Hz) holder seg ved samme tonehøyde. Eksempler på regelmessige lydsvingninger er i melodiske musikkinstrumenter som sangstemmen eller trompet hvor man i hovedsak bruker rene toner.

    Uregelmessige lydsvingninger er lyder vi opplever som støy. Dette er lydbølger som skifter pitch i et tilfeldig, eller uperiodisk mønster. Slike sammensatte lydsvingninger gir det som kalles et kontinuerlig spektrum. Eksempler på uregelmessige svingninger kan subjektivt oppfattes som «sus» eller «buldring», som i en fossedur, eller på en høylydt arbeidsplass med boremaskiner.

    Noen lyder har også en blanding av både regelmessige og uregelmessige lydsvingninger. En støvsuger, bil eller andre motorer kan inneholde både linjespektrum og kontinuerlig spektrum.
    Andre typer uregelmessige lydsvingninger kan finnes i hvit og rosa støy. Hvit lyd/støy karaktiseres med at alle frekvenser innenfor alle oktavbånd har samme amplityde og energi. Rosa lyd/støy karakteriseres som en «mørkere» lyd enn hvit støy på grunn av et energispektrum som avtar med 3 db per oktav.

    Formanter:
    https://www.youtube.com/watch?v=Htbr1xh7LPI

    Overtoner og sammensatte lydbølger:
    https://www.youtube.com/watch?v=YsZKvLnf7wU

    Elektroakustikk:
    https://ac4music.files.wordpress.com/2013/08/elektroakustikk-4-utgave-dammerud.pdf

    Farga støy:
    https://en.wikipedia.org/wiki/Colors_of_noise

    Svar
  10. Magnus

    En enkel forklaring av begrepet frekvens:

    Lufttrykkvariasjoner, også kalt lydbølger, beveger seg i raske eller langsomme variasjoner. Disse variasjonene skaper bølger, og lengden på bølgene er med på å bestemme hvilken frekvens det er. Frekvens er altså hvor ofte en variasjon i lydbølgene forekommer, og dette blir målt i hertz (Hz).

    Frekvenser som er har en variasjon på mindre enn rundt 20 eller mer enn rundt 20 000 ganger i sekundet er ikke hørbart for et menneskelig øret. Dette varierer også fra menneske til menneske, da man mister hørselen for de raskeste svingningene jo eldre man blir. Dyr, og andre arter, har derimot har en annen «frekvens-rekkevidde» enn oss.

    Det som også er interessant er at mennesker er mer sensitive for lyd i frekvensområdet rundt 3-4000Hz, mens både de dypere frekvensene og de lysere frekvensene oppleves som svakere (db).

    Langsomme svingninger danner en dyp tone (bass), og når svingningene blir raskere opplever vi en lysere tone (diskant).

    Svar
  11. Mathias

    Desibel

    For å forklare dBskala, og bruken av den er det viktig og se litt på hvorfor det er nødvendig med en slik skala.

    Det er trykkvariasjoner eller lydsvigninger i luft mot trommehinnen som gjør at vi hører. Lufttrykket veksler mellom over og under atmosfæretrykket og danner bølgete rundt atmosfæretrykket. Atmosfæretrykket er 100 000Pa(forklaring lenger ned).

    Forskjellen mellom trykket i i lydsvigningen og atmosfæretrykket kalles lydtrykket, og betegnes med p. Lydtrykket p er i motsetning til atmosfæretrykket ingen fast størrelse, og veksler mellom positive (trykket i lydsvigningene er større en atmosfæretrykket)
    og negative verdier (trykket i lydsvigningene er mindre en atmosfæretrykket).

    Lydtrykket måles egentlig i Pacal(Pa). Atmosfæretrykket er 100 000Pa. Trykkvariasjonene i veldig sterk lyd blir derfor rundt 20Pa, og for svak lyd ca. 0,00002Pa. Forholdet mellom svakeste og sterkeste lyd vi kan høre er da 1:1000000.
    Det er upraktisk å jobbe med en skala som strekker seg over et så stort område… og det er her Desibelskalaen kommer inn i bildet.

    På desibelskalaen tilsvarer 0dB den svakeste lyden et menneske kan høre, mens smertegrensen ligger på 120-140dB.
    0,00002Pa = 0dB(omtrent det svakeste vi kan høre), og 20Pa=120dB(lydtrykket er smertefullt høyt).

    Eksempler på Lydnivåer:
    0 dB Grensen for laveste lyd som et friskt barn kan oppfatte
    20 dBA Blader som rasler i stille vær
    30 dBA Hvisking
    60 dBA Alminnelig samtale
    75 dBA På fortau i sterkt trafikkert gate (LA,ekv)
    85 dBA Grenseverdi for lydnivå i arbeidsmiljøloven (gjennomsnitt over 8 timer).
    Grense for hørselsskade etter langtidseksponering
    90 dBA Pressluftbor (udempet) i 40 m avstand
    110 dBA Jetfly som tar av (100 m avstand)
    120-140 dBA Ørets smertegrense
    130 dBC Grenseverdi for maksimalt lydnivå i arbeidsmiljøloven (LC,peak)
    140-150 dB Geværskudd (1 m avstand)
    180 dB Kanonskudd (1 m avstand) (trommehinnen sprekker)
    190 dB Høyeste nivå lyd kan ha i luft

    Desibel-skalaen er forskjellig fra målenheter som meter og sekund, fordi vi bare kan se på forholdet mellom to størrelser og si at en størrelse er så og så mye større eller mindre enn en annen. Blir litt som å angi en størrelse i prosent. (feks. En gjenstand er 20 % større enn den andre).

    Desibelskalaen er logaritmisk, derfor gjelder en del spesielle regler, og vi må skille mellom lydtrykk og lydenergi;
    -En dobling av lydenergien = En økning på 3 dB
    -To like lydkilder som summeres, gir en økning på 3 dB. Eksempel: 30 dB + 30 dB = 33 dB.
    -Dobbling av lydtrykket(ganger med 2) gir en økning i lydtrykknivå på 6dB, uansett verdien for lydtrykket
    -En svak lyd med lydtrykk på 0,0001 Pa som multipliseres med 2 = et lydtrykk på 0,0002 Pa, dvs. et tillegg i lydtrykk på 0,0001 Pa = et tillegg i dB-skalaen på 6 dB.
    -En sterk lyd med lydtrykk på 1 Pa som multipliseres med 2 = et lydtrykk på 1 Pa. = et tillegg i dB-skalaen på 6 dB

    Vår oppfatning av lydstyrke
    Menneskets subjektive oppfatning av lydstyrke følger imidlertid ikke desibelskalaen. Undersøkelser viser at de fleste vil oppfatte en økning i lydnivå på 10 dB som en fordobling. Dette vil imidlertid kunne variere noe med lydens karakter. En endring på 3 dB vil av de fleste oppfattes som merkbar, mens en endring på 5-6 dB vil være tydelig.

    Lenker man sjekke ut:
    -http://www.plugin-turnon.com/om-desibel/
    -http://www.miljostatus.no/Tema/Stoy/Lyd-og-stoy/Desibelskalaen/
    -https://sml.snl.no/desibel

    Svar
    1. hakon Innleggsforfatter

      Fine forklaringer og gode eksempler. Det synes å være en utfordring å forklare Desibel-begrepet på en forståelig måte, men her synes jeg du lykkes godt med akkurat det. Dette vil være nyttig for mange å lese. Veldig bra!

      Svar
    2. Jenny

      Kult! Veldig bra forklart. Det er også verdt å merke seg at vi hører visse frekvenser bedre enn andre. Sjekk ut dette: https://en.wikipedia.org/wiki/Equal-loudness_contour

      Her er en graf som viser hvor høyt øret oppfatter lyder etter frekvens, også kalt «frekvens-respons»:
      http://phonoscopy.com/SonicGeologic/images/psychobig.jpg
      «The frequency response of human hearing. Notice that there is a slight peak at around 2-5kHz. This is frequency zone of intelligibity for speech. Clearly our ears were designed for a particular use.»

      Her er vi også inne på hvorfor lyder med lav frekvens / high-cut-filter høres ut som om de er lenger borte i avstand enn lyder med høyere frekvenser. Effektivt triks for å få fram noe i en miks! Funker fett når man vil ha 2.-vokalen til å ligge lenger bak uten å skru ned for gainen, for eksempel.

      Svar
  12. Jenny

    Fase og motfase:
    «Phase is a measurement of time expressed in degrees»:
    Lyd beveger seg i bølger eller «svingninger». Tiden for en hel svingning kaller vi en «periode». En hel periode er på 360 grader. Fase(skift) er forskjellen mellom to punkter i en periode, målt i grader. La oss si at man har en sinusbølge. Fasen mellom starten av bølgen og til bølgen har gjort en halv periode er altså 180 grader.

    Dersom man har to identiske lydbølger (beveger seg samme antall svingninger i sekundet) som er i fase, vil dette si at forskjellen mellom de samme punktene i bølgene er null grader. La oss si at begge lydbølgene har frekvens 440hZ. Spiller man av begge lydbølgene på 440hZ samtidig i fase, vil volumet (amplityden) bli dobbelt så høyt. Lyden er ellers den samme.
    Dersom man har to identiske lydbølger som er i motfase, vil dette si at forskjellen mellom de samme punktene i bølgen er nøyaktig 180 grader. Den ene bølgen vil altså være på sitt «toppunkt» samtidig som den andre bølgen er på sitt «bunnbunkt» og en slikt faseskiftning vil føre til at lyden blir kansellert. +1 -1 = 0.

    Rent praktisk kan man kjenne dette igjen fra situasjoner der man har tatt opp i stereo, eller tatt opp med flere mikrofoner. Dersom mikrofonene er plassert slik at lyden treffer hver membran på ulike punkter i lydbølgens periode, blir de to opptakene «ute av fase» med hverandre, og resultatet kan være en forvrenging av lyden i form av frekvenser. Det kan høres ut som om opptaket har en rar EQ-innstilling, for å si det enkelt.

    Fase er lettest å forstå visuelt, syns jeg, så sjekk ut denne videoen! https://www.youtube.com/watch?v=1pJOkhPTpLo
    Vil du lese mer, så er denne artikkelen god fordi den gir tips til hvordan man kan unngå fasing ved opptak: http://www.soundonsound.com/sos/apr08/articles/phasedemystified.htm

    Håper det var greit forklart!

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *