Studer følgende artikkel: Wikipedia: Live Electronic Music
Finn en relevant nettressurs (video, tekst eller annet) om personer, begreper eller fenomener som omtales i teksten om Live Electronic Music.
Skriv en kort begrunnelse (på ca. 400 tegn) for hvorfor denne lenken er relevant.
Lag en ny kommentar nedenfor og legg inn din lenke og besvarelse. Legg gjerne til lenker og ressurser fra nettet.
Leveringsfrist: Se undervisningsplanen
https://youtu.be/hHe0nckLiYU?t=23s
Radio/studio-liveopptreden fra den britiske artisten/produsenten Jon Hopkins. Ikke spesielt grensesprengende hva selve teknologien angår, og forholdet playback/live kan helt sikkert diskuteres, men relevant å trekke inn som eksempel på en utøver som balanserer mellom å være instrumentalist, DJ og studioprodusent i live-konteksten.
Live-settet sentreres åpenbart rundt Ableton Live, der både enkeltelementer (loops, samples, fraser) og lengre partier fra den opprinnelige produksjonen trigges og manipuleres med en MIDI-kontroller. Dette kan påstås å representere forlengelsen av rollen som en «utøvende» studioprodusent, ettersom produksjonene til en viss grad dekonstrueres og deretter settes sammen igjen på en annen måte enn en tradisjonell DJ kanskje ville gjort. Samtidig er ikke dette den eneste reelle lydkilden – såkalte «Kaoss Pads»(1) utgjør også en stor del av fremførelsen, både ved å prosessere audio fra Ableton (som hardware) og ha funksjonen som en stand-alone sampler. Hopkins bruker tre av dem samtidig, og veksler mellom prosesserende effektbruk, perkussiv sample-trigging og generering av lydeffekter. Det er her det instrumentelle aspektet kan trekkes inn, i og med at interaksjonen med disse enhetene i stor grad kan karakteriseres som mer «aktiv»: De kan spilles på som et perkussivt element, og ved hjelp av den store XY-baserte flaten er den auditiv rekkevidde (og den taktile responsen) større enn hos mange MIDI-kontrollere og samplere med kun knapper og knotter. Enden av signalgangen er en mer tradisjonell DJ-mikser der prosjektet – fordelt ut som multi-tracks – samles i flere spor som igjen kan manipuleres og prosesseres med mikserens innebygde filtre og effekter, slik en vanlig DJ ville ofte gjort.
Med dette siste aspektet i seg selv kan det gjerne trekkes en parallell til det mange mener er «fremtidens» måte å utvide mulighetene til en tradisjonell DJ på en effektiv måte, nemlig formatet «Stems» (2) (3) der artister og produsenter i tillegg til å utgi en hovedmaster av musikken kan tilgjengeliggjøre den separert i fire mastrede stems. Dette kan kjøpes og lastes ned av DJ-er i én komprimert fil som kan importeres til ønsket DJ-software eller -hardware, slik at forholdene for live-remixing og «mash-ups» i mye større grad er tilrettelagt.
(1) https://en.wikipedia.org/wiki/Korg_Kaoss_Pad
(2) http://www.stems-music.com/stems-is-for-djs/
(3) http://www.stems-music.com/stems-is-for-producers/
Bomma bra på fristen her jeg også, men prøver meg allikevel.
Link: https://www.youtube.com/watch?v=7ZTE-4pUTC4
Dette er Zach Danziger, en relativt sprø fyr som i flere år var kjent som en pålitelig session-trommis med tighte, Steve Gadd-esque groove. I de senere årene har han jobbet stadig mer i det elektroniske domenet, og jeg vil tørre å påstå at svært få har fikset å integrere Ableton med det akustiske instrumentet i en så sømløs harmoni som Danziger har.
I dette klippet fremfører Danziger, ved hjelp av kontaktmikker over hele settet samt en haug med custom Max for Live-scripts (og antakeligvis veldig, veldig mange timer før noe av dette har funket i det hele tatt), en live remix av en Deadmau5-låt.
Hvordan han har fått alt dette kaoset til å låte så sammenhengende og gigantisk er beyond me. Det er ingen tracks som blir fyrt av her, så alt vi hører er lyder trigget av Danziger i sanntid. Jeg tipper han konverterer audio til midi og bruker flere arper til å sekvensere samples routet til de forskjellige kontaktmikkene… eller noe.
Ganske fett å høre hvordan det akustiske settet blender med lydene han trigger, og også hvordan stilen hans som trommeslager lar seg overføre til noe som minner langt mer om en studioproduksjon. Jeg tviler på at dette ville vært resultatet hvis en produsent fikk de samme samplene å leke seg meg… Med andre ord kan dette være en ganske spennende måte å skape musikk som ellers ville vært forbeholdt mer kontrollerte og mindre spontane omgivelser dersom folk som Danziger fortsetter å bane vei (les: skrive scripts og nørde med kontaktmikker i 17 timer om dagen).
Bonus-klipp for de interesserte (og mat for dere som kicker på video i Ableton): https://www.youtube.com/watch?v=uLKqYsZU9LM
Samme karen, denne gangen sammen med Owen Biddle (tidligere bassist i The Roots). Trigging av video via midi fra både bass og trommesett. Det er det villeste jeg har sett.
Sorry, dette ble kanskje litt i lengste laget…
Kortversjon: Rå fyr som spiller rå ting på trommsettet og trigger tonnevis av greier igjennom Ableton.
Veldig kult! Sykt hvor mye muligheter man har med kreativ trigging av trommene om man planlegger godt nok.
Skivebom på fristen, men poster nonetheless.
Her er et klipp av Imogen Heap hvor hun demonstrerer «Musical gloves». Med disse kan hun kontrollere forskjellige instrumenter; vokal, trommer, synth, bass osv – og videre funksjoner som tonehøyde, klang, looping, sampling ved spesifikke bevegelser. Veldig interessant måte å musisere på, med tanke på hva som ble snakket om i undervisningstimen. Det er en grunn til at DJer står bak store bord og får den ene filterbevegelsen til å virke så stor som over hodet mulig – men kanskje fremtidens DJer ser mer slik ut?
https://youtu.be/6btFObRRD9k?t=13m33s
Tenker det er interessant hvordan midi-drakta er en så viktig og fasinerende del av opptreden, men at teknologien likevel ikke kommer i veien for musikken. Det kan jo være vanskelig å balansere fokuset på det visuelle og musikken
Wow, stilig! Spesielt trommeslageren som også benytter seg av å bare «veive» med armene (uten å spille på settet) for å skape en visuell effekt på veggen bak. Lurer på hva som er «forhåndsbestemt» her og hva som er tilfeldig, for eksempel: er fargene forhåndsbestemt for å «svare til» komposisjonen eller er de tilfeldige? Det står under en av videoene at «The concept of the piece is a very structured progression of about 100 scenes, which are clearly defined – but within these cells there is a great amount of freedom for the performer on a micro level.» Så jeg regner med at «full frihet» i form av tilfeldig interaksjon mellom utøver, elektronikk og visualitet (altså at hver konsert kan gi et helt «nytt konsept») kanskje ennå ikke er utviklet – eller er ekstremt vanskelig å få til (enn så lenge!).
https://www.youtube.com/watch?v=rgOmMHNG2sM
https://www.youtube.com/watch?v=Nv4CHcBjJTI
Her er to stykker skrevet av den tyske komponisten Alexander Schubert. Begge stykkene benytter seg av bevegelsessensorer (på buen i det første og på armene i det andre) for å kontrollere de elektroniske effektene. Bevegelsene prosesserer lyden fra instrumentet i sanntid, og kan retrigge lyden på nytt i ulike former med diverse effekter. Det er visst også brukt noen synthlyder også, men alt kontrolleres av bevegelsene. Bevegelsene styrer også det visuelle på veggen bak.
Det står mye interessant under videoene og på nettsiden hans, der han reflekterer over koblingen mellom det auditive og det visuelle. Han er opptatt av å skape tydelige fysiske sammenhenger mellom det man ser og hører ved å bruke selve kroppen som en del av instrumentet.
Veldig gøy å se at de vanligvis «ikke-klingende» bevegelsene blir lydproduserende! Dette skal jeg sjekke ut videre.
Det skjer mye kul forskning rundt bevegelse og lyd i forskningsgruppen fourMs – Music, Mind, Motion, Machines. hvis noen skulle være interessert 🙂
http://www.uio.no/forskning/grupper/fourms/index.html
Eventuelt kan dere sjekke ut:
Jensenius, Alexander Refsum (2009). Musikk og bevegelse. Unipub forlag.
Godøy, Rolf Inge & Leman, Marc (ed.) (2010). Musical Gestures: Sound, Movement, and Meaning. Routledge.
Når han spiller trommer, også uten trommene, er det som at musikerens bevegelse blir det viktigste og hva han interagerer med/ slår på/i mindre viktig. Det er som om det forstyrrer det samspillet mellom musiker og instrument som forventes, så det er kult!
Her er min lenke: https://www.youtube.com/watch?v=MxicMk0Jq7E
Dette er et klipp fra Loop konferansen 2015 av Bugge Wesseltoft og Henrik Schwarz, hvor de improviserer noen stykker musikk og deretter snakker litt om hvordan de gikk frem. Det er et ganske langt klipp, så her er tidene for improvisasjonene: 5:37-15:45 og 33:41-44:35. Jeg anbefaler å se hele, hvis man har tid.
Loop er et toppmøte i regi av Ableton, hvor ableton-artister og programmerere tar opp en del forskjellige temaer rundt Ableton, kreativitet og musikklivet. En fin kilde for inspirasjon.
Legger ved en lenke til alle Loop intervjuene og en lenke til plata til Bugge og Henrik Schwarz.
Loop Playlist: https://www.youtube.com/playlist?list=PLoh4MB-kbBmKNdt2k_kggqJAmgU4R4pgH
Spotify: https://open.spotify.com/album/0XKVwm1PSHGF6rqsgZTFg3
Her var det mye spennende! Rakk ikke se hele klippet med Wesseltoft og Schwartz, (men likte spesielt improvisasjonen som utartet seg fra 09:22 og til rundt 14:37) fordi jeg oppdaget to andre Loop-foredrag og ble sittende, ett med «Jace Clayton: on global music and digital culture» og «Young Guru: creativity in the engineer´s chair». Hopp over starten om dere ikke vil se introduksjonene, men utover i videoene ble det tatt opp viktige tanker rundt publikums «komfortsoner», plugins, eksperimentering med lyder (lyddesign), teknikk vs kreativitet osv. Skal definitivt se mer av Loop videoene!
Her var det mye interessant, ja! Jeg vil også se fler av disse videoene senere. Likte blant annet det Bugge sa om at man aldri helt kan vite hva som vil oppstå i en slik improvisasjonssammenheng, spesielt ikke når man spiller mot en datamaskin som kan gi deg ting du ikke er forberedt på. Det kan hjelpe å gi slipp på litt av kontrollen og godta det som skjer, og heller bruke det til sin fordel om noe «uønsket» skulle oppstå.
Aki Onda bruker kasettspillere (walkman) som instrument- han tar opp og bruker samples / egne opptak (field recordings) , og manipulerer walkmans med elektronikk.
Blant andre har han en performance kalt Cassette Memories med disse opptakene. Han har over to tiår tatt opptak som utgjør en slags lyd-dagbok.
What emerges from my sound memories is a sonic collage of ritualistic tape music.
By documenting fragments of sound from my personal life, something is revealed in the accumulation. The meanings of the original events are stripped of their significance, exposing the essence of memory.
(http://www.akionda.net/index1.html)
Aki Onda – Cassette Memories
https://www.youtube.com/watch?v=6CyDJ-Ik_eE
Onda har jobba på mange ulike måter, som pop-produsent osv. Men mener kassetten gir en egen bra klangfarge pga. den sære lav-kvaliteten.
Aki Onda + Alan Licht @ Sound Live Tokyo 2014
https://www.youtube.com/watch?v=Js5dKlC5yAQ
Hei Måtte bare undersøke hans forhold til «field recordings» nærmere og endte opp med å lese igjennom noen intervjuer av han for å finne ut hva tanken bak er. Han ble blant annet spurt om hvorfor han gikk fra å arbeide med samplere og datamaskiner over til å bruke tapemaskiner. Han sa at i hovedsak var de bare «tools for making music» men også at «I love the texture and and timbre of the cassette sound… It´s impossible to get the warmness of cassette sound by using a laptop». I tillegg nevnte Onda at han kjøpte sin første walkman ved en tilfeldighet da han var i England i 1988 på vei til Marokko, og at han ble så imponert av «the exotic soundscape of the cities» at han begynte å gjøre opptak med sin kassettspiller. Og dette har han altså fortsatt med – imponerende at han har holdt det gående i form av flere tiår med opptak, som han tar i bruk både live og i andre produksjoner.
Her er min lenke: http://www.syrphe.com/african&asian_database.htm
Syrphe.com har som hensikt å fronte elektronisk musikk i alle former – enten fra eller med sterk tilknytning til Afrika og Asia. I lenken jeg har valgt finner man en database med oversikt over artister, spillesteder, blader, radiokanaler, m.m. som spiller eller skriver om elektronisk musikk. Alt er kategorisert etter land.
Jeg opplever at det er lett for folk å tenke at elektronisk og elektroakustisk musikk er ‘noe som foregår i Vesten, med unntak av Øst-Asiatiske krumspring’. Selvom fenomenet springer ut av hovedsakelig vestlige land, og de teknologiske ressursene for å beskjeftige seg med det godt kan hende er mer tilgjengelig i Vesten+kina+Japan-Sør-Korea, er det viktig ikke å glemme at behovet for å bruke teknologi for skape musikk finnes over hele verden. Denne databasen gjør det mulig å oppdage musikk, musikere og miljøer i deler av verden man kanskje ellers ikke ville oppdaget. F.eks. oppdaget jeg at det er et stort miljø for elektronisk musikk i Beirut, Libanon – her fant jeg bl.a. musikeren Liliane Chlela som jeg likte musikken til: https://soundcloud.com/lilianechlela
Flere av landene har også lister over spillesteder som kan være relevant å sjekke ut om man skal på turné.
Sida er ikke perfekt. Det er noen artister der som har liten tilknytning til det elektroniske sjangeret, Afrika er dårlig representert (kan være veldig mange grunner til) og de som organiserer skriver at prosjektet opererer på veldig lavt budsjett. Allikevel oppdateres databasen jevnlig (senest nå i september) og jeg håper den bare vokser seg større og større, og at flere bruker den!
Kult, mye av det som lå på soundcloud av lilianechlela var veldig spennende! Sjekka også ut noen artister fra Iran på den lista, var mye eksperimentelt der. La godt merke til at visse land (lik Kina, Indonesia, Egypt, Iran, India, Israel) på syrphe.com hadde lange lister med både artister, labels og radiostasjoner, men også at enkelte land ikke hadde noen informasjon som helst. Til tross for mindre tilgang til ny teknologi, samt dårlige økonomiske betingelser – så er det synd at blant annet Afrika er dårlig representert da det garantert finnes interesse for- og sikkert mange spennende artister innen elektroniske genre. Håper dette snur og at vi snart får innblikk i flere land.
Når man hører musikk fra andre deler av verden syns jeg det blir tydeligere hvordan vi forholder oss til det lokale eller at man har med seg/ er påvirka av en musikktradisjon.
(Men for all del: Samtidig hvor lite det på mange måter kan ha å si.)
https://www.youtube.com/watch?v=rsNGUzYZv5c
https://soundcloud.com/elsambala
Sykt bra ressurs! gleder meg til å nerde litt her! Veldig bra at de opplyser om spillesteder og festivaler o.l
Hei, glemte å nevne at lenken Wikipedia: Live Electronic Music er relevant fordi den trekker frem sentrale aktører, aktuelle begreper og «klassiske» teknikker som har hatt betydning for live electronics feltet. Jeg bemerket meg også at flere av disse teknikkene for signalprosessering også brukes i dag, hvorav jeg valgte å fokusere på «Ring modulation».
Ring Modulasjon
Ring modulasjon/Ring Modulation er en mer eller mindre «klassisk» metode for signalprosessering, som blant annet ble brukt av Arne Nordheim og Karlheinz Stockhausen. Vi kjenner igjen lyden som en «metallisk» eller «robotaktig/sci-fi» lyd (typ. R2-D2 fra Star Wars) – men hva er det som egentlig skjer?
Jo, ringmodulatoren er egentlig en spesiell type Amplitude modulasjon. Den tar et signal og bruker et annet signal generert inni effekten (ofte en bølgeform (f.eks Sinus) ) – blander disse to sammen – som igjen skaper to nye outputsignaler. Det ene nye signalet er summen av de to inputene, og det andre signalet er forskjellen (avviket) mellom inputene. En mer «vitenskapelig» definisjon: «Signalets amplitude moduleres med en modulasjonsbølge som går mellom -1 og 1. Signalfrekvensen blir borte, to sidebånd oppstår». Så, hvorfor heter effekten «Ring modulasjon»? Dette kommer av at diodene (elektrisk komponent) i kretsene på de originale ringmodulatorene gikk i sirkel («en ring av dioder»). I dag brukes andre teknikker til å multiplisere signalet, men navnet har blitt værende. Uten å gå helt i dybden, mener jeg at dette er relevant fordi det er et mye brukt verktøy i «electronics» feltet (iallefall hos de tidlige utøverne), og jeg har alltid lurt på hvordan den egentlig fungerer. Sjekker du ut lydeksemplene lenger ned ser du også at effekten har blitt brukt på en av Miles Davis´live-plater «Agharta».
https://www.wikipendium.no/MUST3053_Gehørbasert_digital_signalprosessering/nb/ Definisjon.
https://www.youtube.com/watch?v=8vhdkyEW5As Hva er ringmodulasjon? Kort forklart.
http://synthesizeracademy.com/ring-modulator/ Mer inngående forklart med illustrasjoner.
https://www.youtube.com/watch?v=NrYJKzr-TM4 For ekstra interesserte (mer info)
https://en.wikipedia.org/wiki/Ring_modulation Generelt
http://www.keyboardmag.com/analog/1318/on-synthesizers-amplitude-and-ring-modulation/57208
–> For nerdene: fin artikkel om hvordan ringmodulasjon fungerer, i forhold til synthesizere og
bruksområder, skrevet av Bob Moog :).
Eller:
https://www.youtube.com/watch?v=JLmOteqmDYc R2-D2 saves the day! 🙂 «The sound effects for R2-D2’s «voice» were created by sound designer Ben Burtt, using an ARP 2600 analog synthesizer».
Lydeksempler!
https://www.youtube.com/watch?v=86vjvV3kjJo Fra Miles Davis´ live album «Agharta» brukes ringmodulasjon. Hopp til 01.27 ca hvis du ikke vil høre hele eksempelet :).
https://www.youtube.com/watch?v=cN9qa7iwNX0 Stockhausen – «Telemusik»
https://www.youtube.com/watch?v=3db0bMg9GI0 Arne Nordheim – «Solitaire»
Fint å få en skikkelig innføring i ringmodulasjon. Selv om det ofte er en lett gjenkjennelig effekt gir det utrolig rike spektre av overtoner, og en klokkeaktig klang som i hvert fall jeg ofte liker lyden av. Er også interessant å bruke på sykt lave verdier som en vibrato/tremoloeffekt.
Her er min lenke: https://www.youtube.com/watch?v=1mY5FNRh0h4
Lenken handler om hvordan Diplo, Skrillex og Bieber har laget en sang sammen. Og de har gjort dette ved bruk av live ableton, og har brukt opptak av vokalen hans, og snudd den om til forskjellige lyder. De har jobbet ut ifra en akkustisk skisse, og laget en versjon av låten med programmering av beats, og med å manipulere stemmen om til shynter. Jeg synes lenken er relevant i forhold til artikelen, fordi den handler om hvordan man kan bruke programmet / elektronikk til å skape andre lyder, og utvikle de lydene man allerede har til live bruk. I mitt tilfellet vokalen. Så derfor synes jeg den er relevant. De spiller jo ikke i filmen,men snakker helt konkret om ting man kan gjøre. Og jeg synes det er spennende hvordan de bygger opp en komposisjon på denne måten.
Fikk forresten også lyst til å legge ved en annen lenke om Anna Clyne, som er en meget spennende komponist, som blander programmert elektronisk lyd, med live instrumenter. Altså for eksempel fløyter og tape som hun kaller det. (og med nydelige videoer.) Hun blander mange ting i sitt utrykk.
http://www.annaclyne.com/chamber/
https://www.youtube.com/watch?v=sfdxg4mHJC0
Dette er jo ikke live elektronics, men altså ferdig programmert lyd som playback som utøver så spiller komposisjonen i samspill med.. Men i følge tekten er det jo live, da det startes og stoppes på en måte. Altså pre-recorded music in Live PAs.
Fin musikk a gitt! Enig i at Arve Henriksen kan være inspirerende da han evner å bruke teknologien på en, for meg, særdeles smakfull måte. Han er også en utrolig dyktig pedagog som vet å legge til rette for at man jobber seg inn i slikt på en motiverende og personlig måte. Har har hatt workshops ved Live ELectronics tidligere men i år har det desverre ikke lyktes oss å få til en avtale med ham. Travel fyr.
Tilbaketråkk: Oppgave: Kommenter nettressurser om Live Electronics | kvidal.no
Arve Henriksen: Er en virtuos (hovedsakelig) trompetist og musiker som har vært aktiv på mange scener både i Norge og internasjonalt. Med sin fløyte lignende sound i trompeten, meget lyse tenor sang og arbeid med loops/samples gjennom både software og hardware, har han skapt seg ett originalt og egenartet uttrykk og åpnet opp for nye stilretninger i den elektroakustiske tradisjonen. På den vedlagte filen kan man se Arve Henriksen opptre solo med trompet, vokal, laptop, mixer og diverse hardware. Han jobber med loops og samples. Om det er en statisk loop fungerende som backtrack eller om han utvikler loops underveis med live prosessering av effekter og andet er vanskelig å se på videoen. Kanskje noen kan komme med mer konkrete bud på dette?Arve har for meg vært ett forbilde i mange år, inspirert og utviklet meg i mine tanker og musikalske ideer. Han er relevant fordi han får live electronics til å virke så intuitivt, noe som jeg selv streber etter i min lærings prosess og utvikling av eget repertoar!
https://m.youtube.com/watch?v=wrfW4CJrvDM
Uten tvil en av mine favorittmusikere. Har ikke sett denne videoen før, men samplene han spiller på/prosesserer live er ganske like som på Blue Silk på Chiaroscuro-platen hans, men kommer i annen rekkefølge. Hele den cden synes jeg er veldig fin. Takk for dette, det var fint.
Dette liker jeg fordi det er så organisk, samtidig som det er mye bruk av prosessering og effekter. Det kan være ganske vanskelig å kombinere, syns jeg. Fin blanding av sample-bibliotek og live-sampling.
Det var jo kjempe fint da! 🙂 Deilig å høre at han skaper nydelig musikk med bruk av elektroniske virkemidler, og ikke kunne ha gjort det samme alene, uten effektene. ville blitt tomt med bare trompeten og vokalen i lengden. Men med bruk av effektene og loop får han et eget klangunivers som han jobber utifra, og utfolder seg i 🙂 Denne videoen var det inspirerende å se. Han lar på ingen måte det tekniske bli en hindring eller en sperring, men heller mange dører som han åpner for å gå uante veier. Og det er deilig og befriende å høre på.
Glemte i farten å legge ved lenken… Her er den:
https://www.youtube.com/watch?v=WAiUXEkrH60
Oisann! Klassisk Live Electronics! Dette eksempelet «zoomer langt» ut og viser at Live Electronics er mangfoldig. Det viser også at mange i lang tid har vært nysgjerrige på å utforske de muligheten vi fordyper oss i, og at vi har mye å lære ved å studere tidligere verker, ideer og teknologi som ikke lengre anvendes eller er tilgjengelig. Jeg finner det inspirerende å se/høre hvor grundig komponistene og utøverne jobber for å utforske mulighetene og instrumentene/teknologiens klanglige potensial. Tipptopp!
Kult klipp. Veldig enig at dette viser fint den elektroniske utøveren som en tredjeutøver. Likevel ser det ut som plasseringen av musikerene legger opp til at pianisten og perkusjonisten skal være i sentrum. I tillegg synes jeg det er kult fordi alle tre musikerne har tilsynelatende likeverdige roller, og elektronikken blender fint inn i det akustiske lydbildet uten og ta overhånd.
Godt eksempel, tenkte på dette verket selv! I denne tolkningen ser det ut som om (slik Mathias er inne på) den elektroniske utøveren er utenforstående, litt som om han kommenterer det de andre musikerne gjør. Det er jo på mange måter en rolle som LE-musikere fortsatt gir seg selv – som for eksempel i videoen med Bang/Geisse/Ducret/Aarset som Mathias la ut!
Det synes jeg var kult. Ja, enig med de andre. Den elektroniske utøveren burde kanskje vært mere sentralt plassert om det skulle være helt likeverdig mellom de 3. Ellers, fint fordelt med tanke på plass i lydbildet.
Transiciòn II – Mauricio Kagel
Dette stykket er opprinnelig fra 1959, og stykket ble fremført ved bruk av to tape-recordere, piano og perkusion (inne i pianoet). Mauricio brukte tape-recorderne slik som musikerne på videoen ovenfor, ved å livesample og manipulere lyden fra pianoet og perkusjonen. Dette stykket er en tidlig utførelse av det Live Electronics blir brukt til å oppnå i dag. Den ene tapen består av pre-innspilte opptak av stykket, mens den andre tapen ble brukt til å ta opp live. Begge tapene ble brukt til å manipulere lyden ved å for eksempel endre klangen og tonehøyde (ved å sakke ned eller speede opp tapen). Det trengs tre musikere for stykket; en som spiller piano, en som spiller perkusjon inne i pianoet, og en som styrer de to tapene.
Stykket består av individuelle noter, som kan plasseres i hvilken som helst rekkefølge av utøverne. På denne måten ble hver fremføring av dette stykket unik. Notene til stykket består av vanlige noter på notelinjer, men også geografiske figurer og prikker i forskjellige mønstre på notelinjene. På den måten ble det naturlig for utøverne å tolke notene og uttrykket på egen måte.
Dette stykket, eller denne videoen er relevant fordi den viser hvordan den «elektroniske» musikeren blir en tredje utøver, og har mulighet til å dra musikken i en egen retning – ved å manipulere det som allerede har blitt spilt av utøverne som spiller piano og perkusjon. Denne teknikken brukes mye i dag, og videoen ovenfor viser en moderne tolkning av stykket ved hjelp av laptop i stedet for tape-recordere.
Her er min lenke: https://www.youtube.com/watch?v=9bejLa2Yl2E
Lenken viser en konsert med Jan Bang(sampler), Gunnar Geisse(laptop), Marc Ducret(gitar) og Eivind Aarset(Gitar+elektronikk). Bang og Geisse er i ett lokale, der de prosesserer, sampler og mixer lyden fra Aarset og Ducret live, som improviserer i ett annet lokale.
Jeg synes videoen er relevant i forhold til artiklen, fordi den viser ett eksempel på samspill og improvisasjon der Live Elektronikk er det helt sentrale i utførelsen. Synes også det er veldig kult filmet.
Hvis man vil lese litt mer om musikerene finner man nettsidene deres her;
http://www.gunnargeisse.de
http://www.marcducret.com
http://www.eivindaarset.com
http://www.samadhisound.com/janbang
Rått! Digger soundet deres, og kult å høre hvordan Bang og Geisse samper og prosesserer det Ducret og Aarset spiller 🙂
Interessant å høre hvor stor variasjon i uttrykk de tilsammen skaper. Dynamikk og utvikling på mange plan: klangfarge, intensitet, «tonetetthet» og mye mer. Fin video, visuellt sett hvor vi ser den enkelte utøver men også relasjonen mellom dem. Usikker på i hvilken grad jeg ser og opplever samspill/dialog? Antar Bang og Geisse fyrer av en del samples som de har klartgjort på forånd, eller er det slik at Ducret og Aarseth leverer alt råmetarialet?
Syns dette er en veldig fin idé, dette med å spille i ulike rom og prosessere hverandre. Veldig passende tittel også – «let the others play»! I begynnelsen syns jeg ikke de var så gode til akkurat dét, men det ble mer rom etterhvert i settet. Det er jo også en smakssak hvor minimalt man vil holde det. Veldig mange fine lyder i alle fall!
Det var kult å se og høre. Ja, de er flinke til å prossesere hverandres lyd. Er morsomt det når man overlater en så stor del av sitt musikalske utrykk til en annen som står å forandrer på det…
Her er min lenke: http://mariachavez.org/volumes-for-sound/
Maria Chavez er en lydkunstner og turntable-artist/DJ som jobber mye med improviasjon både solo og i ad hoc-konstellasjoner. Hun bruker platespiller som instrument og er relevant fordi hun er et godt eksempel på elektroakustisk improvisasjon. Lenken viser en konsert hvor Chavez spiller med cellist MV Carbon og Lesley Flanigan. Sistnevnte bygger sine egne instrumenter av elektronikk, høytalerelementer og mikrofoner – og bruker også stemmen til å produsere lyder. Check ’em out.
Likte godt blandingen av cello, turntable og diverse elektronikk. Spennende trio. Veldig kult med måten de også bruker rommet de spiller i som et instrument!
Liker måten de utvikler og varierer på for å skape framdrift og utvikling. Her blir på en måte publikum en del av kunstverket, i hvertfall hvis videoen er verket, og det er spennende/interessant Publikum interagerer på en måte. På den annen side; det er ikke godt å si om utøverne blir påvirket av publikum og om det skjer en slags dialog eller interaksjon? Det forutsetter vel muligens to-veis kommunikasjon, ikke bare fra utøverne til publikum , men også den andre veien; fra publikum til utøverne. Uansett; dette synes jeg er spennende og interessant.
Dette var fint å høre. Jeg likte det konseptuellet i fremføringen, og det intimet forholdet mellom utøver/publikum. Fremføringen er tydelig skreddersydd til rommet, der høyttalerelementenes plassering og utøverenes plassering er plassert som en kjerne som sender lyd ut fra seg i alle vinkler, for å fylle rommet med lyd(virker det som).