Opptaksmetodikk og comping

Det finnes mange forskjellige musikere og vi må derfor kjenne flere måter å organisere en innspilling på for å kunne velge den mest hensiktsmessige tilnærmingen. I denne artikkelen presenteres noen tanker omkring opptaksmetodikk som forhåpentligvis kan bidra til en mer perspektivrik tenkning omkring opptaks- og produksjonsmetodikk. Vi skal også se nærmere på comping. Begrepet comping, (som benyttes i overskriften) kommer av det engelske ordet compile som betyr å samle (noen bruker også ordet composite som betyr sammensetning), og henspiller på at man setter sammen biter fra forskjellige tagninger til en perfekt versjon.

Roller

Ved en musikkinnspilling er det ofte flere personer tilstede. Disse personene innehar ulike roller. Kanskje består gruppen av en tekniker, en produsent og en eller flere musikere og personene utgjør et team med komplementær kunnskap.

  • Produsenten har ansvaret for at innspillingen gjennomføres på en hensiktsmessig måte. Han eller hun har en klar ide om hvordan det ferdige produsktets uttrykk skal være og tar kunstneriske avgjørelser i forhold til hva som fungerer og ikke i fungerer i forhold til denne ideen. Produsenten må se hver enkelt detalj i forhold til helheten og hvert enkelt opptak i forhold til den idemessige målsetningen. Det er lettere å komme fram hvis man vet hvor man skal, og det er produsentens jobb og vite hvor man skal. 
     
  • Teknikeren velger hvilke mikrofoner som skal brukes, hvor de skal plasseres, følger med på innspillingsnivåene og sørger for at lyden lagres på opptaksmediet. Teknikeren ivaretar produsentens behov gjennom tekniske løsninger. Om produsenten mener at vokallyden trenger mer nærhet er det opp til teknikeren og velge hvilke knapper det skal skrus på for å få det ønskede resultat.  
     
  • Musikeren spiller og/eller synger. Gjennom god kommunikasjon utvikler musikeren og produsenten en felles forståelse av den kunstneriske målsetningen og hva som kreves av musikeren for at denne målsetningen skal oppfylles. Noen ganger har produsenten er klar ide og kommuniserer denne til musikeren, slik at musikeren realiserer produsentens ide . Andre ganger kan det være et samspill hvor man drar veksler på hverandre ideer og erfaringer og i felleskap kommer fram til hvordan man skal realiserer den kunstneriske ideen. Musikere er forskjellige. Noen liker frie tøyler og har evne til å tilføre produksjonen mye gjennom stor kunstnerisk frihet. Noen har svært personlige  uttykk og preger produksjonen uansett hvilke andre elementer som inngår. Andre musikere yter best år de får klare rammer og boltre seg innenfor, mens noen er i stand til å frambringe alle slags uttrykk og stemninger. Noen produsenter gir musikerne stort ansvar og stor tillit og lar dem ta egne valg og i stor grad prege det kunstneriske uttrykket. I slike sammenhenger kan det å velge hvilke musikere som skal spille sammen være selve den kunstneriske ideen.

I et prosjektstudio er det sjelden så mange personer involvert. Ofte er det kun en. Og denne ene personen innehar ofte alle de tre ovenfor nevnte rollene. Er det rart man blir schizofren? Det er de færreste forunt å ivareta alle disse oppgavene på en gang. For de fleste er det formålstjenlig å fokusere på en eller noen få oppgaver ad gangen. Når du gjør opptak uten hjelp fra andre kan det derfor være nyttig å fokusere på musikerrollen. Utsett innskytelsen til å prøve ut en ny funksjon eller teste et nytt program. Hold fokus! Gjør alt klart for opptak før du inntar musikerrollen og konsentrer deg om å gjennomføre den kunstneriske ideen som musiker.

Framdrift

Å formidle en kunstnerisk ide forutsetter en forestilling om hvilket uttykk man ønsker. Skal vokalen høres glad ut, skal den låte innsmigrende eller kanskje lettere aggressiv? Skal gitaren spille rolige linjer eller rytmiske og repeterende patterns for å bygge opp under musikkens groove? Mange foretrekker å prøve seg litt fram og det kan man jo godt gjøre. Det er jo faktisk en av fordelen med å ha sitt eget studio, nemlig at man har god tid til å prøve seg fram, men før eller siden må man ta et valg. Her hjelper det å jobbe målrettet og konsentrert. De færreste musikere blir bedre av å holde på i det uendelige. Man må gjerne leke fram nye ideer som kan berike musikken, men man må ha framdrift. Man må ta noen valg, muligens forkaste noen ideer (kill your darlings) og sørge for å sitte igjen med et eller flere opptak som har brakt produksjonen et skritt nærmere en realisering av den kunstneriske ideen.

Her er noen tips til musikerne eller musikeren i deg:

  • Sørg for å få gode lydopptak, med riktig lyd fra første opptak. Om du føler for å bytte mikrofon, bytt den. Om du tror du bør flytte mikrofonen, flytt den. Å utsette problemet til miksen (fikse det i miksen) er sjelden riktig løsning. Ofte legger man tidlig i produksjonen en såkalt ledevokal (leadvocal). Denne er ment å være en skisse til hjelp for de andre musikerne og skal erstattet på et senere tidspunkt. Ikke sjelden opplever man at denne første tegningen har en friskhet og et uttykk som er helt riktig og som gjør at man faktisk ender opp med å bruke hele eller deler av ledevokalen i den ferdige produksjonen. Da er det en stor fordel om denne er av lydteknisk god kvalitet. 
     
  • Kjenn din begrensning og vit når det er på tide å avslutte (snu i tide…). Hvis du blir sliten av å presse for hardt og holde på for lenge vil det høres på opptaket.
     
  • Det er ikke teknologien som gjør musikken interessant. Det er uttrykk, stemning og musikalitet som er det essensielle. 
     
  • Vær forsiktig med å legge til flere opptak når produksjonen klinger riktig. Husk: for mye er for mye!
     
  • Sett av rikelig med tid til opptak av sang. Det er ikke uvanlig at man bruker dagevis på trommeprogrammering og å finne den rette klangeffekten, men i mye musikk er sangen det viktigste elementet. Det tar tid og krever mye konsentrasjon å gjøre gode sangopptak.
     
  • Om du synger eller spiller feil, så fortsett. Sannsynligvis kan du rette opp med et innhopp eller ved å klippe inn en bit fra en annen tagning. 
     
  • For noen fungerer det best å synge eller spille lengre strekk, gjerne hele låta. Da er det lettere å få en helhet i framføringen. Andre foretrekker å ta del for del, slik at man kan fokusere på små biter ad gangen. Her er det viktig å huske at lytteren lytter til hele produksjonen som en helhet. Det må være sammenheng, og de ulike bitene må være konsistente eller være en del av en helhet for å fungere i sammenhengen.

The performance curve

I artikkelen The Performance Curve: How do you know which take is the one? (Prestasjonskurven: Hvordan vet man hvilken tagning som er den beste?) i EQ Magazine redegjøre Craig Anderton for sin erfaring med hvordan musikere presterer ulikt over tid. Å prestere foran mikrofonen er ikke alltid så enkelt og beherskes på ulike måter. Her er et kort sammendrag av hans funn:

  • Curves Up Ahead – Denne typen musikere starter bra og de første tagningene er gode. Deretter faller prestasjonene før de tar seg opp igjen og når sitt maksimale nivå, før de raskt blir dårligere igjen. 
     
  • The quick starter – Musikere i denne gruppen starter bra og blir ikke nødvendigvis bedre ved senere tagninger. Dette er er ofte konserterende musikere som er trent i å spille for folk og gjøre ting riktig på første forsøk. 
     
  • The long ramp up – Disse bruker vanligvis lang tid på komme i gang. Når de har nådd toppen og leverer gode prestasjoner kan du få en super tagning eller flere som kan klippes sammen til en perfekt versjon. 
     
  • Anything goes – Disse varierer veldig. Ofte må klipp og biter fra mange forskjellige tagninger klippes sammen til en versjon. Med slike utøvere ønsker man å spille inn alle forsøk, siden man aldri vet om det blir veldig bra eller ubrukelig. 
     
  • Rock Steady – Dette er den ideelle musiker som er godt forberedt, som vet hva hun eller han vil, som har ferdigheter som setter henne eller han i stand til å realisere forestillingen og som presterer like godt ved hver tagning. Det kan likevel være greit og ta flere tagninger slik at man kan velge den som er mest uttrykksfull.

Andertons funn er selvsagt svært generaliserte og må ikke ansees som rigide kategorier som alle musikere kan kategoriseres i forhold til. Men de kan være nyttige for en mer reflektert tenkning omkring egen og andre prestasjoner og dermed bidra til å videreutvikle din opptaksmetodikk

Nå har du lesten del tanker og tips i forhold til opptaksmetodikk. Disse er ikke ment å være lover og regler, men ment som råd og tips. Ingen musikere er like og ingen opptakssessions foregår på samme måte. For å videreutvikle din kunnskap om opptaksmetodikk og finne den måten som fungerer for deg bør du prøve ut flere tilnærmingsmåter og vurdere hvordan disse fungerer for deg. Det finnes ingen absolutte regler, men en del tips det er verdt å prøve ut.

Comping

Noen musikere er så heldige og dyktige at de kan gjøre en perfekt fremføring av et musikkstykke. Vi andre må som oftest gjøre flere opptak av samme stykke og deretter samle sammen de beste bitene fra de forskjellige opptakene til en perfekt versjon. Dette gjøres i de aller fleste innspillingssituasjoner, både innen populærmusikk og klassisk musikk. Først og fremst skyldes nok dette at kravet til perfeksjonisme har økt til det latterlige innenfor all musikk. Dette har skjedd som en følge av at musikken er blitt mediert, dvs. at musikken formidles via et medium som gjør at musikkstykket kan avspilles om og om igjen. I motsetning til en konsertfremføring, hvor man kun lytter til fremføring en, og bare en gang, kan mediert musikk lyttes til om og om igjen. Det gjør at man ønsker å unngå alle feil og at kravet til perfeksjon øker. Moderne musikkteknologi har også vært med å presset fram dette «kvalitetshysteriet» da teknologien har muliggjort dette i langt større grad enn tidligere. På den annen side gjør disse muligheten at man i langt større grad enn tidligere, og med mye mindre strev, kan realisere en kunstnerisk ide. Et opptak som tidligere måtte forkastes pga. en eneste sur liten tone kan i dag reddes ved at man erstatter den sure tonen med den samme tonen fra en annen tagning. Sånn sett er de mulighetene som teknologien tilbyr bare et verktøy for å realisere en kunstnerisk ide, på lik linje med ethvert verktøy eller instrument.

Begrepet comping, (som benyttes i overskriften) kommer av det engelske ordet compile som betyr å samle (noen bruker også ordet composite som betyr sammensetning), og henspiler på at man setter sammen biter fra flere tagninger til en endelig versjon.

Her følger tre videoer (Ableton, Logic og Cubase) om hvordan du spiller inn flere tagninger og setter sammen disse til en perfekt versjon.

Lydopptak og comping i Ableton

Comping i Logic

Instruksjonsvideo: Comping i Cubase 5 og Cubase Studio 5 


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *