1. Skriv en kort tekst (ca. 1 side) hvor du tar for deg noen av fordelene og ulempene ved bruk av digitale musikkinstrument (jf. forrige forelesning – se slides på It’s Learning) og gi eksempler på artister (f.eks. i form av en youtubevideo) som kan representere de aspektene du tar for deg.
2. Forbered et enkelt instrumentoppsett i Ableton Live, som demonstrerer en musikalsk funksjonalitet du ikke hadde vært i stand til å gjenskape med et akustisk instrument du trakterer.
Oppgave 1 leveres som kommentar på kvidal.no (på denne oppgaveposten altså)
Oppgave 2 presenteres på neste forelesning for resten av klassen
Digitale musikkinstrumenter setter gjerne ikke like faste eller oppfattelige begrensninger som et akustisk instrument.
Sammenhengen mellom det akustiske instrumentets konstruksjon, og hvordan en med kroppen rent fysisk har mulighet til å påvirke instrumentet, gir en mer eller mindre intuitiv forståelse av mulighetene for lydproduksjon.
Ettersom digitale instrumenter ikke har en kobling mellom lyden og kontrollflaten, følger både muligheter og utfordringer. Dette er noe man må sette opp på egenhånd.
Som utøver kan det være utfordrende å begrense seg. Man står med utallige muligheter til skape og forme lyd, men skal designe et instrument som fungerer til eget bruk. Dersom man eksempelvis ønsker fleksibilitet i en live-setting, krever det antakelig mye forarbeid og forenkling slik at man har en ønskelig grad av kontroll.
Man må både utforme og øve på instrumentet sitt, og bruke tid på å finne et instrumentdesign som passer en selv. Det kan lett bli en drakamp mellom muligheter og funksjonalitet.
Samtidig åpner kontrolldislokasjon opp muligheter for en veldig annerledes tilnærming enn det en gjerne kjenner fra akustiske instrimenter.
Mapping er viktig og høyst personlig, og gir mulighet til å kontrollere lyd på nye måter.
Spørsmålet er kanskje hvordan man skal få det digigtale til å fungere intuitivt for en selv. Og ofte knytter man lydproduksjon til en fysisk bevegelse. Dette kan selvsagt være en knott eller liknende, eller det kan være interessant å lage andre type fyisske kontroller, som like gjerne kan være alternative til kjente akustiske instrumentdesign.
///Michael Waisvisz var opptatt av en kroppslig tilnærming til elektronisk musikk, og lagde derfor bla mye instrumenter som kunne gi en «direct musical interaction with individual technology, allowing for instant travels into sound through improvisation.» F.eks. The Hands, bygget i 1984, et eksperimentellt midiinterface.
https://www.youtube.com/watch?v=SIfumZa2TKY
Det finnes en rekke ulike fordeler og ulemper ved digitale musikkinstrumenter. En av de største forskjellene fra akustiske instrumenter er mulighetene man har til å endre visse egenskaper i selve lyden. Når man spiller gitar vil man alltid få et tydelig anslag i det man plukker strengen, noe man ikke kommer utenom med mindre man f.eks har en ekstern volumpedal til å lage en swell. Ved digitale instrumenter har man parametere som attack, decay, sustain og release som man kan mappe opp og gjøre til en del av kontrollflaten sin. Dette vil tillate en kontroll over instrumentet på en måte mange akustiske instrumenter ikke tillater. Dette går da begge veier, hvor også mange av de akustiske instrumentenes naturlige egenskaper kan være vanskelig å kontrollere digitalt.
Det kan på enkelte måter altså være vanskelig å ha like god kontroll over digitale instrumentet. Et godt eksempel på dette kan være dynamikk. Hvis man på en gitar skal ned i dynamikk, vil det kanskje være naturlig å dempe strengene og plukke svakere slik at anslaget blir mykere og lydkarakteren endres. Dette har også noe med kontrollflaten å gjøre – hvor distansen mellom interaksjonen og lyden er mye lenger enn ellers ved digitale instrumenter, og ikke like opplagt eller synlig. Ved en tromme/gitar vil typen tromme eller tykkelsen på strengen være en indikator på hva slags lyd man kan forvente. Man kan både se og føle hvordan strengen vibrerer, og selve forståelsen for hvordan instrumentet henger sammen vil kunne virke mer intuitivt. I tillegg til dette vil man kunne se og lære hvordan andre utøver disse instrumentene, og lære teknikker i en større grad visuelt ved fremføringer. Ved digitale instrumenter vil lydene, parameterne og mappingen ofte variere fra utøver til utøver og kjernen av instrumentet ligger gjemt i datamaskinen.
Komposisjonen blir gjerne også preget av disse ulike faktorene – på godt og ondt. På litt samme måte som at en gitarist gjerne blir inspirert til å spille noe helt annet enn ellers ved eksperimentering av ulike tuninger, vil jeg si at digitale instrumenter inspirerer og tilrettelegger for det samme. Det kan være vanskeligere å gjenskape autentiske lyder, men det trenger heller ikke være poenget. Digitale instrumenter tilrettelegger slik at man fortere har muligheten og overskuddet til å kunne bruke et instrument på en ny eller utradisjonell måte.
Her er en video av en fransk duo bestående av bassgitar og Ableton – hvor laptopisten har en egen sampleseksjon med blant annet bass. Videoen viser veldig godt kontrasten mellom samplebasert «laptop»-spilling rett ved siden av et tradisjonelt instrument.
https://www.youtube.com/watch?v=eNBnpeifPtc
En av utfordringene med digitale musikkinstrumenter er at de er veldig udefinerbare. Det kan i teorien være en hvilken som helst lydgenerator som opererer med digitale signaler. I de fleste tilfeller designer utøveren selv hvordan musikkinstrumentet eller oppsettet skal fungere. Om ikke selve hardwareutstyret er laget selv, så er i hvert fall mappingen som bestemmer hvilke kontrollere som styrer hva lagt opp av utøveren. Dette krever en ekstra dimensjon av forberedelser fra utøverens side, som må legge mye tid både i instrumentdesign, og å faktisk øve på instrumentet. Det at alle lager hvert sitt instrument fører også til en svært liten grad av standardisering av oppsett. Akustiske instrumenter derimot har blitt perfeksjonert gjennom århundrer, og én standard blir brukt av de fleste utøvere på et instrument. Dermed kan utøvere av akustiske instrumenter bruke all sin tid på å øve på det allerede perfeksjonerte instrumentet.
Man kan selvfølgelig også se dette fra den andre siden, og se hvor mange flere muligheter man har med digitale instrumenter. Nettopp det faktum at man som utøver designer sitt eget instrument, kan føre til et enda mer personlig forhold til instrumentet, eller i hvert fall den musikken man skaper med det. Man tar del i flere aspekter ved prosessen å lage musikk, og kan dermed påvirke utfallet i enda større grad enn på et akustisk instrument. En trompetist har for eksempel begrensede muligheter til å endre klangen på tonen uten ekstra effekter, og variasjonen i musikken består da ofte mest av forskjellige melodier og rytmer og så videre. Med digitale hjelpemidler kan man i større grad kontrollere klangen til instrumentet, og kan derfor i enda større grad bruke dette som et parameter for variasjon i musikken. Dette kan sammenlignes med en tankegang man hadde rundt impresjonismen, der komponister ble mer opptatt av selve klangen i instrumentene, i forhold til å bare fokusere på tematikk, melodier og harmonier, som ofte var tilfelle i tidligere epoker.
En annen utfordring med digitale musikkinstrumenter er selve utøverrollen. Det er mye lengre vei mellom kontrollere og den ferdige lyden enn på akustiske instrumenter, der utøveren har direkte kontakt med lydkilden. I tillegg til at dette fører til en mindre intuitiv kontakt med instrumentet, skaper det også en visuell distanse for publikum, noe mange ikke er vant til fra tradisjonell musikk med akustiske instrumenter. Man kan da spørre seg om det er nødvendig med en liveopptreden der publikum ser utøveren når publikum ikke forstår sammenhengen mellom det de ser og det de hører. Dette har ført til at mange utøvere med digitale musikkinstrumenter fokuserer på å bruke visuelle kontrollere som gir en tydeligere sammenheng mellom det visuelle og det auditive, for eksempel skruknotter, fadere, trommepader og lignende. Noen tar det også enda lengre og bruker bevegelsessensorer og lignende for å få enda tydeligere sammenheng mellom kroppslige bevegelser og resultatet.
Her er en video der artisten Tim Exile går igjennom oppsettet sitt, som han kaller ”flow machine”. han har brukt mye tid på å sette sammen sitt eget custom instrument som han også har brukt lang tid på å bli kjent med. https://www.youtube.com/watch?v=s2Rp4xbmtRk
Det er bred enighet i at det finnes både fordeler og ulemper ved å bruke et digitalt musikkinstrument – da både kun som “laptop”-utøver og/eller som et slags “hybrid-instrument” (i interaksjon med utøverens instrument). En av de største forskjellene mellom et akustisk- og et digitalt instrument er at det digitale instrumentet styres av en kontroller som sender lyd-genererende informasjon til instrumentet. Dette eksempelvis i form av et midikeyboard, tastatur, fotpedaler eller lignende. Med datamaskinen som instrument, blir det derfor trukket frem at dette kan føre til en mer introvert framførings-stil, hvor utøveren blir “låst fast til skjermen”. Med andre ord så indikeres det at en musiker som bruker et akustisk instrument vil kunne framføre mer ekstrovert fordi han/hun kan være mer “aktiv” med instrumentet – og dermed kanskje få mer kontakt med publikum? Jeg vil understreke at dette er på et veldig generelt grunnlag, hvor utøver A eksempelvis spiller fiolin og utøver B spiller laptop (ikke hybrid-instrumenter hvor laptopen er en “utvidelse” av det akustiske grunnlaget). I tillegg til at det finnes mange ulike måter å framføre på, er selve opplevelsen av en konsert et veldig subjektivt spørsmål, likevel er det kanskje ikke så unaturlig å hevde at det er hakket vanskeligere å gjøre en laptop-fremførelse interessant å se på vs en akustisk konsert? Det er vanskelig for publikum å stadfeste hva utøveren faktisk gjør bak laptopen for å produsere lydene de hører.
En annen ting en kan diskutere ved bruken av kontrollere, er mulighetene for redigering/modifisering. På et akustisk instrument kan en ikke redigere feil spilt i livesammenheng, nettopp fordi det er et menneske som fremfører stykket, og en ikke kan «gå tilbake». Likevel, selv om et digitalt instrument kan generere “hvilken som helst lyd” og redigeringsmulighetene er enorme – så kan en ikke redigere feil i sanntid her heller. Dette må gjøres på forhånd og lages klart for konsert. I tillegg er det forskjeller på modifisering (eller improvisasjon) på et akustisk instrument og et digitalt instrument. Hvis vi tar et eksempel med et opptak av en akustisk lydkilde (en fløyte), hvor det samme materialet i eksempel A spilles av en fløytist og i eksempel B “trigges” av en datamaskin. I eksempel A kan fløytisten fritt improvisere over tonematerialet i sanntid, mens i eksempel B “trigger” kontrolleren av en allerede innspilt og redigert lyd (clips). Hvis utøveren i eksempel B skal være i stand til å “improvisere” eller modifisere materialet, må han/hun redigere dette på forhånd eller bruke ulike effekt-plugins på materialet – som igjen kontrolleres av parametrene på midikontrolleren. Dermed kan også utøver B “improvisere” i sanntid – men på en annen måte, og ikke like “direkte” som utøver A. På en annen side vil utøver A (fløytisten) ikke kunne endre sine feil dersom de oppstår i en live-situasjon (som tidligere beskrevet). Det kan også oppstå “feil” i fremførelsen med et laptop sett på grunn av “menneskelige feil”, men oftest er problemet av teknisk art – at laptopen mister kontakten med midikontrolleren, eller at programvaren kræsjer o.l. Med andre ord: et akustisk instrument vil som oftest ikke “kræsje” i en livesituasjon – men selve fremførelsen avhenger i stor grad av utøveren. Et digitalt musikkinstrument derimot, er som oftest til å stole på, men fremførelsen avhenger i stor grad av at det tekniske utstyret er i orden. Fordelene og ulempene ved begge sider er her ganske tydelige. I en tredje situasjon: hvor akustiske instrumenter suppleres med digitale instrumenter (hybrid) kreves det mye både av utøverne (feilfri spilling og teknisk kapasitet) og at utstyret fungerer som det skal. Hybridoppsett brukes f.eks til live-looping, effektbruk eller eksperimentering, og i live-sammenheng vil også “no editing out of mistakes” gjelde her.
Lydeksempel 1: Utøvere som spiller live akustisk (hovedfokus på vokalisten som først synger låten, men så improviserer over tonematerialet). https://www.youtube.com/watch?v=f5TkQ_6hPD4 Dere må gjerne se hele framførelsen, da Snarky Puppy er verd å sjekke ut, men fra rundt 03.00 og utover starter improvisasjonene :).
Lydeksempel 2: https://www.youtube.com/watch?v=yY1FSsUV-8c Koding på laptop for å generere lyd, ca 2.17 og utover. Uavhengig av akustisk materiale.
Lydseksempel 3: https://www.youtube.com/watch?v=f5TkQ_6hPD4 Hybridsett. Utøverne bruker “Looper” og de trigger også av clips via en launchpad. Vi ser at fordelen ved å supplere med digitale instrumenter kan føre til en helt annen sound, og også hjelpe utøverne med å legge flere “layers” i realtime.