Hva gjør tonekontrollen? Vel, en vanlig volumkontroll demper eller forsterker hele signalet uten å påvirke klangkarakteren. Med andre ord, alle frekvenser heves eller dempes like mye. En tonekontroll forsterker eller demper deler av frekvensområdet. En diskantkontroll vil f.eks. forsterke eller dempe de høye frekvensenes volum, mens de øvrige frekvensene forblir uforandret.

Den vertikale aksen i bildet nedenfor viser demping eller forsterkning, og den horisontale aksen viser frekvens. Den røde streken har samme verdi, 0 (null) hele veien fra venstre til høyre, altså i hele frekvensområdet. Bildet viser altså en flat frekvensrespons. Hvis en tonekontroll har denne frekvensgangen skjer det ingen endring av klangkarakter når lyden går igjennom tonekontrollen.

I følgende bildet kan vi se at den røde linja har en høyere verdi til høyre i bildet enn til venstre. Den røde linja har altså en høyere verdi for de høye frekvensene enn for de lave frekvensene og bildet viser derfor en forsterkning av diskantfrekvensene. Hvis en tonekontroll har denne frekvensgangen vil det skje en endring av klangkarakter når lyden går igjennom tonekontrollen.

Korreksjon og kreativt verktøy

Tonekontroller benyttes på mange forskjellige vis og med ulike hensikter. Generelt sett deler vi bruken av tonekontroller i to kategorier:

• Korreksjoner for å gjøre lyden riktigere (nærmere den originale lyden, slik den var før den ble gjort opptak av). Dette var den opprinnelige intensjonen med tonekontrollene, å korrigere for feil og mangler i opptaks- og avspillingsutstyret. Det engelske begrepet for tonekontroll – equalizer betyr nettopp å utjevne eller utlikne. I disse tilfellene gjør man små forandringer. Her er det viktig å ikke falle for fristelsen til å legge til for mye. Mange benytter den (og ikke uten grunn) først og fremst til å trekke fra eller dempe bestemte frekvenser. Hvis du for eksempel forsterker diskantfrekvensene veldig mye vil balansen i forhold til andre elementene i lydbildet endres. Husk at tonekontrollene forandrer volum. 
   
• For å lage nye klanger og lyder. Alt er lov! Her er det ingen lover og regler. Din kreativitet, kunnskap og erfaring bestemmer. Jo mer ekstremt, desto mer moro. Av og til kan vi til og med bruke de nye lydene til noe fornuftig….. 
   

For å lære noe om tonekontroller er det viktig at du eksperimenterer og utforsker alle tenkelige og utenkelige muligheter. Lytt nøye til resultatet og finn ut om det er noe du kan anvende og om du liker det. Ikke skru på alle knottene på en gang. En knott om gangen og lytt til resultatet. En slik framgangsmåte gjør det mye enklere å forstå hva de ulike knottene gjør. 

Desibel og frekvens

For å forstå hvordan tonekontrollene fungerer er det to begreper du bør beherske: Desibel og frekvens.

Desibel

Lydstyrke beskrives innen lydteori som lydtrykknivå og lydtrykknivå måles i desibel. Desibel er altså et uttykk for lydstyrke og forkortes dB. Desibelskalaen angir forholdet mellom to størrelser. Et lydtrykk i forhold til et annet. Skalaen er altså relativ. Lydtrykket er så så sterkt i forhold til noe annet. Dette «noe annet» er en definert verdi for stillhet, 0 dB.

En kort, subjektiv beskrivelse av desibel skalaen:
0 dB Hørselsgrense, ”Stillhet”
10 dB Klokke eller armbåndsur
20 dB Hvisking
30 dB Hus på landet
40 dB Leilighet, bakgrunnslyd i en stille restaurant
50 dB Kontor eller støysvak bil
60 dB Butikk, samtale på 1 m avstand
70 dB Gatestøy, verksted
80 dB Bilhorn
90 dB Motorsykkel, støyende fabrikk
100 dB Symfoniorkester i sterke partier
110 dB Trykkluftsbor, lydanlegg på konsert
120 dB Fly på nært hold
130 dB Smertegrense

130 desibel er den sterkeste lyden vi kan høre. Alt som er sterkere høres like sterkt ut (sånn cirka :-). 

Dobling av lydtrykk er en økning i lydtrykknivå på 6 dB
Dobling av lydenergi gir en økning i lydtrykknivå på 3 dB. Hvis du bruker to høytalere som leverer den samme lydenergien  istedenfor en, øker lydtrykknivået med 3 dB.

Frekvens

Lyd er hyppige endringer i lufttrykk. Disse lufttrykksendringene oppstår som oftest pga. objekter som vibrerer. Hvis luftrykksendringen er regelmessig hører vi en tone. Frekvens er et begrep for antall lufttrykksendringer pr. tidsenhet. Måleenheten for frekvens er Hertz, som forkortes Hz.

Frekvens har sammenheng med tonehøyde.  Grunntonen i en enstrøken a har en frekvens på 440 Hz. Når du hører en enstrøken a endres altså luftrykket 440 ganger pr. sekund, og trommehinna di blafrer fram og tilbake 440 ganger pr. sekund. Tenk på det! Grunntonen i en tostrøken a har frekvens  880 Hz. Lille a har 220 Hz.

Våre ører kan (i hvert fall hos små barn med ubesuddlet hørsel) registrere toner i frekvens området 20 til 20 000 Hz. 

Frekvenser i praksis

Følgende figur er en enkel oversikt over frekvensområdet relatert til noen praktiske, musikalske begreper.

Vokal

De færreste stemmer produserer lyd under 100 Hz så bruk High pass filter for å rydde vekk uønskede bass frekvenser og støy.

• Boksete mellom 200 og 400 Hz.
• Nasal mellom 800 Hz og 1.5 kHz
• Gjennomtrengende mellom 2 til og 4 kHz.
• Luftig mellom 7 til og 12 kHz.

Elektrisk gitar

Bruk et High pass filter og demp alle frekvenser under 80 Hz for å kutte unødvendig «boomy» høytaler bunn.

• Fylde fra 150 til 300 Hz
• Bitt fra 800 Hz til 3 kHz
• Skarp fra 5 til 10 kHz

Bass gitar

• Dyp bunn fra 50 til 100 Hz
• Karakter fra 200 til 400 Hz
• Hard fra 1 til 2 kHz
• «Skrangling» og båndlyd fra 2 til 7 kHz

Akustisk gitar

• Romlete fra 80 til 150 Hz
• Boksete fra 150 til 300 Hz
• Hard fra 800 Hz til 1.5 kHz
• Nærhet fra 2.5 til 4 kHz
• Skarphet fra 4 til 8 kHz
• Luftig over 8 kHz

Slagverk

• Tyngde i stortromma fra 70 til 100 Hz
• Klikk i stortromma fra 3 til 5 kHz
• Romlete under 120 Hz
• Boksete fra 150 til 300 Hz
• Tydelighet og definisjon i skarptromma fra 1 til 3 kHz
• Krisphet i cymbaler fra 5 til 12 kHz

Frekvensseparasjon

Når man jobber med et prosjekt som inneholder mange instrumenter kan det være nyttig å aktivere solo på det sporet man jobber med, slik at alle de andre sporene dempes. Men, det er viktig å huske at sporet skal fungere i en helhet, i en kontekst. Det hjelper ikke at sporet låter fantastisk når du hører det alene hvis det ikke fungere i sammenhengen. Det er derfor viktig å ta utgangpunkt i helheten når du filtrerer lyden og tilpasser de enkelte sporene ved hjelp av tonekontrollen i forhold til denne helheten. Husk derfor å sjekke om sporet fungere i helheten når du jobber med tonekontrollene.

Et instrument eller en stemme produserer lydenergi i en del av det hørbare frekvensområdet og de forskjellige instrumentenes og stemmenes frekvensområdes overlapper som regel hverandre. Når man mikser et prosjekt som består av flere instrumenter kan instrumentene maskere hverandre og det kan bli vanskelig å skille de ulike instrumentene fra hverandre. Man kan risikere å få et litt uryddig og utydelig lydbilde. Denne overlappingen er uunngåelig, men vi kan redusere maskeringseffekten ved å filtrere instrumentene med tonekontrollene slik at frekvenser som ikke er viktige for instrumentenes karakter dempes. På den måten skaper vi rom for andre instrumenter. Man kan sammenlikne det å skape et lydbildet med å male et bilde. Hvis et av elementene i bildet er stort og favner vidt og bredt blir det lite rom for andre elementer. Hvis derimot elementets proporsjoner tilpasses helheten og gir rom for de øvrige elementene, får man en annen balanse i bildet som kommer de øvrige elementene til gode.

Hvis vi avgrenser hvert enkelt instrument til et bestemt frekvensområde ved å dempe alle frekvensene utenfor området vil instrumentet som regel låte unaturlig og svært spesielt. Det er ikke nødvendig, og sjelden formålstjenlig, å maltraktere instrumentenes klang med tonekontrollen. Men ved å justere klangen med tonekontrollen kan vi bedre separasjonen mellom instrumentene og på den måten skape et definert og tydelig lydbilde. Bruk av tonekontrollene for å bedre separasjonen avhenger av musikkens arrangement og instrumentering