{"id":209,"date":"2015-10-05T14:27:55","date_gmt":"2015-10-05T12:27:55","guid":{"rendered":"http:\/\/kvidal.no\/wp\/?p=209"},"modified":"2016-09-13T14:29:58","modified_gmt":"2016-09-13T12:29:58","slug":"forloperne-til-live-electronics-the-godfathers-of-live-electronics","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kvidal.no\/wp\/forloperne-til-live-electronics-the-godfathers-of-live-electronics\/","title":{"rendered":"Forl\u00f8perne til Live Electronics: \u00abthe godfathers of live electronics\u00bb"},"content":{"rendered":"<p>Disse forl\u00f8perne etablerte mye av det kunstteoretiske tankegodset som Live Electronics i dag baseres p\u00e5. Mye av teknologien som ble utviklet og anvendt la\u00a0f\u00f8ringer for den moderne teknologiens muligheter, virkem\u00e5te\u00a0og kunstneriske anvendelse.<\/p>\n<p><!--more--><\/p>\n<h2>Ferruccio Busoni<\/h2>\n<div class=\"wp-caption alignright\">\n<p><img decoding=\"async\" loading=\"lazy\" class=\"\" src=\"https:\/\/i2.wp.com\/upload.wikimedia.org\/wikipedia\/commons\/5\/52\/Ritratto_di_Busoni%2C_1916_%28Roberto_Biccioni%29.jpg\" alt=\"\" width=\"220\" height=\"166\" \/><\/p>\n<p class=\"wp-caption-text\">Portrait of Ferruccio Busoni, 1916<br \/>\nby <a title=\"Umberto Boccioni\" href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Umberto_Boccioni\">Umberto Boccioni<\/a><br \/>\n<a title=\"Galleria Nazionale d'Arte Moderna\" href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Galleria_Nazionale_d%27Arte_Moderna\">Galleria Nazionale d&#8217;Arte Moderna<\/a>, Rome<\/p>\n<\/div>\n<p>Futuristen <a href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Ferruccio_Busoni\" target=\"_blank\">Ferruccio Busoni<\/a>\u00a0(1866-1924), italiensk, 1907: <a href=\"https:\/\/archive.org\/details\/sketchofanewesth000125mbp\">Sketches of new Aesthetic of Music<\/a>: lamenting the traditional music \u00ablawgivers\u00bb, and predicting a future music that included the division of the octave into more than the traditional 12 degrees. His philosophy that \u00abMusic was born free; and to win freedom is its destiny,\u00bb greatly influenced his students Percy Grainger and Edgard Var\u00e8se, both of whom played significant roles in the 20th century opening of music to all sound. (Ref:\u00a0https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Ferruccio_Busoni)<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h2>Musique concrete og Pierre Schaffer<\/h2>\n<div class=\"wp-caption alignright\">\n<p><img decoding=\"async\" loading=\"lazy\" class=\"\" src=\"https:\/\/i1.wp.com\/upload.wikimedia.org\/wikipedia\/en\/c\/ca\/L430xH465_jpg_Schaeffer_big-2eb70.jpg\" alt=\"\" width=\"227\" height=\"246\" \/><\/p>\n<p class=\"wp-caption-text\">Pierre Schaeffer<\/p>\n<\/div>\n<p><a href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Musique_concr%C3%A8te\" target=\"_blank\">Musique concr\u00e8te<\/a> (French pronunciation: [myzik k\u0254\u0303.k\u0281\u025bt], meaning \u00abconcrete music\u00bb) is a form of electroacoustic music that is made in part from acousmatic sound. It can feature sounds derived from recordings of musical instruments, voice, and the natural environment as well as those created using synthesizers and computer-based digital signal processing. Also, compositions in this idiom are not restricted to the normal musical rules of melody, harmony, rhythm, metre, and so on. Originally contrasted with \u00abpure\u00bb elektronische Musik (based solely on the production and manipulation of electronically produced sounds rather than recorded sounds), the theoretical basis of musique concr\u00e8te as a compositional practice was developed by Pierre Schaeffer, beginning in the early 1940s. (Ref:\u00a0https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Musique_concr%C3%A8te)<\/p>\n<p>Utgangspunkt i konkret lyd. Klangbehandling og prosessering av lyd. Noen ganger omtalt som \u00ab<a href=\"http:\/\/kunsthistorie.com\/fagwiki\/Pariserskolen\" target=\"_blank\">Pariserskolen<\/a>\u00bb selv om det er en betegnelse som oftere og vanligvis benyttes om ulike moderne kunstretninger som hadde sitt sentrum i Paris i f\u00f8rste halvdel av 1900 tallet.<\/p>\n<p>Et ofte brukt eksempel p\u00e5 musique concrete er det f\u00f8lgende; Etude aux chemins de fer&raquo; fra 1948, som er basert p\u00e5 lydopptak av tog.<\/p>\n<p><span class=\"embed-youtube\"><iframe loading=\"lazy\" class=\"youtube-player\" src=\"https:\/\/www.youtube.com\/embed\/N9pOq8u6-bA?version=3&amp;rel=1&amp;fs=1&amp;showsearch=0&amp;showinfo=1&amp;iv_load_policy=1&amp;wmode=transparent\" width=\"625\" height=\"382\" frameborder=\"0\" allowfullscreen=\"allowfullscreen\"><\/iframe><\/span><\/p>\n<p>In chapters 2,4-2,5 of his book \u201cTrait\u00e9\u201d, Pierre Schaeffer [Schaeffer 1966] defined a musical instrument as being a <a href=\"http:\/\/www.music.columbia.edu\/~alessi\/wiki\/lib\/exe\/fetch.php?media=pdfs:Bittencourt_Spark05.pdf\" target=\"_blank\">sound-producing device endowed with three characteristics<\/a>.<\/p>\n<ol>\n<li>First, the device has the property of endowing its sounds with a particular timbre, a \u201cmarque d\u2019origine\u201d, that allows us to recognize all the sounds as coming from the same source.<\/li>\n<li>Second, the device possesses a gamut of possible physical manipulations that, when applied, produce the gamut of available sounds.<\/li>\n<li>Third, it possesses a collection of playing modes, of manners of playing, in other words, a playing style.<\/li>\n<\/ol>\n<p>F\u00f8dsels\u00e5ret for <a href=\"http:\/\/nn.wikipedia.org\/wiki\/Elektronisk_musikk\" target=\"_blank\">elektronisk musikk<\/a>: 1948, fransk radio, Pierre Schaffer: Concert de bruits (\u201dSt\u00f8ykonsert\u201d).<\/p>\n<p>Musique concrete peker framover mot dagens samplingskultur.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h2>Elektronische musik<\/h2>\n<div class=\"wp-caption alignright\">\n<p><img decoding=\"async\" loading=\"lazy\" class=\"\" src=\"https:\/\/i2.wp.com\/upload.wikimedia.org\/wikipedia\/commons\/d\/df\/Stockhausen_1991_Studio.jpg\" alt=\"\" width=\"259\" height=\"174\" \/><\/p>\n<p class=\"wp-caption-text\">By Kathinka Pasveer (Kathinka Pasveer) [GFDL<br \/>\n(<span class=\"skimlinks-unlinked\">www.gnu.org\/copyleft\/fdl.html<\/span>) or CC-BY-SA-3.0<br \/>\n(<a href=\"http:\/\/creativecommons.org\/licenses\/by-sa\/3.0\" rel=\"nofollow\">http:\/\/creativecommons.org\/licenses\/by-sa\/3.0<\/a>)%5D,<br \/>\nvia Wikimedia Commons<\/p>\n<\/div>\n<p>1950, alts\u00e5 noe senere enn Musique Concrete. Kringkastingen i K\u00f6ln: <a href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Electronic_music#Elektronische_Musik\" target=\"_blank\">Elektronische musikk<\/a>. Komponisten Herbert Eimert og fysikeren Werner Meyer-Eppler, senere ogs\u00e5 Karlheinz Stockhausen.\u00a0Til forskjell fra Pariserskolens klangbearbeiding var man i\u00a0K\u00f6ln-skolen mer opptatt av genererte lydstrukturer (lydsynthese).\u00a0Peker framover mot lydsynthese.<span class=\"embed-youtube\"><iframe loading=\"lazy\" class=\"youtube-player\" src=\"https:\/\/www.youtube.com\/embed\/lxRcr-eWe-E?version=3&amp;rel=1&amp;fs=1&amp;showsearch=0&amp;showinfo=1&amp;iv_load_policy=1&amp;wmode=transparent\" width=\"625\" height=\"382\" frameborder=\"0\" allowfullscreen=\"allowfullscreen\"><\/iframe><\/span><\/p>\n<p>Lydgenerering.\u00a0<a href=\"http:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Elektrofon\" target=\"_blank\">Elektrofon<\/a> = lyd skapes av elektrisk spenning for eksempel elektrisk drevet oscillator (tonegenerator).<\/p>\n<p>Elektronisk musikk p\u00e5 50 tallet krevde store tekniske ressurser og milj\u00f8ene for slik musikk var derfor ofte knyttet til kringkastingsstasjoner.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h2>Synthesizere<\/h2>\n<p>Fra midten av 60-tallet blir elektrofonene kommersielt tilgjengelige i form av synthesizere.<br \/>\nDen som virkelig tilgjengeliggjorde synthesizeren var <a href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Robert_Moog\" target=\"_blank\">Robert Moog<\/a> som lanserte <a href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Minimoog\">MiniMoog<\/a> i 1970. Han hadde bygd synthesizere siden midten av 60-tallet, men med MiniMoog ble synthesizeren tilgjengelig, b\u00e5de prismessig og i forhold til grensesnitt for langt flere. Dette instrumentet innbar bla. en kobling av lydgeneratorene (oscillatorer) til et kjent brukergrensesnitt: tangenter. Dette var omdiskutert. Enkelte mente at koblingen til et tradisjonelt grensesnitt som tangenter underla synthesizeren en etablert tradisjon noe som ville begrense synthesizerens kunstneriske potensiale.<\/p>\n<div style=\"width: 210px\" class=\"wp-caption alignright\"><a href=\"https:\/\/www.youtube.com\/watch?v=y5HRa9nEVVU\"><img decoding=\"async\" loading=\"lazy\" class=\"\" src=\"https:\/\/i2.wp.com\/upload.wikimedia.org\/wikipedia\/en\/4\/4d\/Moog-documentary.jpg\" alt=\"\" width=\"200\" height=\"282\" \/><\/a><p class=\"wp-caption-text\">Moog. A documentary by Hans Fjellestad<\/p><\/div>\n<p><i><b>Moog<\/b><\/i> is a 2004 documentary film by Hans Fjellestad about electronic instrument pioneer Dr. Robert Moog. The film features scenes of Dr. Moog interacting with various musical artists who view Moog as an influential figure in the history of electronic music. (Ref: https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Moog_(film).<\/p>\n<p><a href=\"https:\/\/www.youtube.com\/watch?v=y5HRa9nEVVU\" target=\"_blank\">Se filmen her.<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Disse forl\u00f8perne etablerte mye av det kunstteoretiske tankegodset som Live Electronics i dag baseres p\u00e5. Mye av teknologien som ble utviklet og anvendt la\u00a0f\u00f8ringer for den moderne teknologiens muligheter, virkem\u00e5te\u00a0og kunstneriske anvendelse.<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":[],"categories":[5,12,10],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kvidal.no\/wp\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/209"}],"collection":[{"href":"https:\/\/kvidal.no\/wp\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kvidal.no\/wp\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kvidal.no\/wp\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kvidal.no\/wp\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=209"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/kvidal.no\/wp\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/209\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":502,"href":"https:\/\/kvidal.no\/wp\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/209\/revisions\/502"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kvidal.no\/wp\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=209"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kvidal.no\/wp\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=209"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kvidal.no\/wp\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=209"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}