Nettet flommer over av informasjon. Bla. finner du flust av videoer på YouTube som lover å lære deg det aller aller meste. Men, det er ingen (i hvert fall ikke foreløpig…) sensur eller kvalitetskontroll på nettet. Det er rett og slett en del feilinformasjon der ute og det kan få triste følger for den som ønsker å lære å spille et instrument.

Så hva gjør musikkpedagogen med det? Skal vi avskrive nettet som seriøs informasjonskilde, slik man en gang også avskrev bilen som seriøst befordringsmiddel siden vi allerede hadde hesten? Tror ikke det. Nettet er der og det kommer det til å være. Læreren må bruke nettet, og viktigere: læreren må hjelpe eleven til å bruke nettressursene på en måte som understøtter læringen på en effektiv måte. Læreren må veilede og bistå utforskningen, og lære eleven om kildekritikk.

Lik det eller ikke, men lærerrollen er i endring. Læreren er ikke, og behøver heller ikke å være den viktigste informasjonskilden. Nettets utrolige tilbud av informasjon kan frita læreren fra «informasjonsplikten» og frigjøre tid i undervisningen til langt viktigere ting som f.eks.  å inspirere, «se» og anerkjenne eleven, og musisere med elevene. Det forutsetter imidlertid et bevist og kritisk forhold til bruk av informasjonen vi finner på nettet. Det forutsetter kildekritikk.

NRK har publisert en liten artikkel om kildekritikk i musikkundervisningen. Du finner den her.