Prøv online undervisning i praksis.
Avtal med en elev eller medstudent. Bruk f.eks. Skype eller Google Hangouts.
Velg undervisningsmetoder med henblikk på mediets muligheter og begrensninger.
Forbered nøye (hvem, hva hvordan). Send lydeksempler og noteeksempler (hvis du skal bruke det) på forhånd eller sjekk ut hvordan du deler dette på timen i Skype eller det systemet du benytter.
Skriv en kort tekst (min. 200 ord) hvor du opsummerer din erfaringer og refleksjoner om online undervisning:
- Hva ville du legge til rette for at eleven skulle lære (innhold) og hvordan gjorde du det (metode)?
- Hvordan opplevde du online-undervisning som lærer?
- Hvordan opplevde eleven dette?
- Hvilke utfordringer møtte du og hvordan løste du disse utfordringene?
- Hvordan kan du utnytte disse mulighetene nå og i framtiden?
Lag et innlegg nedenfor å legg inn dine refleksjoner.
Jeg hadde en undervisningssamtale på FaceTime (facebook sin funksjon) med Gina der hun spilte et stykke hun har jobbet med en liten stund. Jeg var fra før litt skeptisk til å undervise over data eller telefon da jeg syntes at det kan miste litt effekten. Jeg skjønner at det er flere som ønsker å bruke dette, men at det kanskje ikke har vært noe for meg. Jeg har vært litt usikker på hvordan kvaliteten og lyden kom til å være. Det var i tillegg et krav om at begge har best mulig dekning for at det skal fungere.
Da Gina spilte så var det noen ting som fungerte bra, som fraser og steder det det ikke er mye artikulasjon. Det som jeg opplevde som vanskelig var å høre steder det det er mye teknikk og bruk av forskjellig artikulasjon. Dette kunne fort bli utydelig, og derfor ikke like lett å gi tilbakemeldinger på. Det var også perioder der kommunikasjonsmiddelet hoppet av, og jeg mistet bilde og lyd i perioder, dette preger undervisningen både for meg og elev. Jeg kan forstå at flere ønsker å bruke dette i perioder, eller dersom det er nødstilfelle, men jeg vil nok ikke bruke det mye i min egen undervisning. Jeg er positiv til å prøve det igjen ved en senere anledning, men kanskje med en annen måte å streame hverandre på.
Digital kompetanse
David ville lære grooven til Superstition av Stevie Wonder. Vi satt ved hvert vårt trommesett linket sammen med skype på iPad. Ved rett kameravinkel på begge to ser man det man trenger av hendene, trommene og ansikt slik at man kan kommunisere på en fin måte. OBS ikke vinkle notestativet med iPad for mye da den rett og slett vipper over og ned på bakken (det gikk bra). Vi lærte grooven ved at jeg først forklarte hvilken taktart og feeling det var, før jeg demonstrerte den og forklarte hva jeg gjorde, spesielt i føttene som var vanskelig å vise med kameraet (skulle hatt et til). Så kunne jeg se og høre hva David gjorde og korrigere muntlig og ved å demonstrere. Det blir helt OK lyd gjennom skype på iPad, men helt klart lurt å ha en datamaskin med mikk og lydkort for å få det tydeligere frem.
Som lærer var det helt ok å undervise på den måten. Man mister den fysiske dimensjonen som gjør det litt vanskeligere å vise ting praktisk, men man hører jo fortsatt. Nybegynnerundervisning over nettet er kanskje en utfordring, hvis ikke man har mange kameraer og en proff produksjon.
Eleven lærte det han hadde lyst til og var fornøyd, men savnet også den fysiske tilstedeværelsen.
Jeg syns fortsatt den enkeltkameravarianten er best som supplement til vanlig en til en-undervisning, men det gjør det jo mulig å kunne spille for og snakke med mange mennesker man aldri kanskje hadde hatt mulighet til å treffe i det fysiske.
Jeg og Kenneth Enes Kristoffersen gjennomførte en kort undervisningstime. Innholdet i timen var plekterteknikk, og rammefaktoren var bruk av onlinetjenesten Skype. Vi valgte å ha et bildeutsnitt som viste hele gitaren slik at Kenneth også kunne få med seg hva som skjedde i venstrehånda, sogar høyrehånda. Vi startet vår time med å snakke om forholdet mellom opp/nedd-bevegelsen i høyrehånda er tett knyttet til underdelinger. Dette forstod Kenneth god, og vi fortsatte med å gjøre det i praksis. Vi jobbet både med 4/4- og 6/8-delstakt. Kenneth slet litt i begynnelsen da vi spilte i 6/8-delstakt siden møsteret snudde annenhver gang, men det gikk ikke lange tiden før han mestret det. En utfordring var at vi ikke kunne spille det sammen ettersom tjenesten ikke tillater oss å spille i «sync». Dette ville selvfølgelig vært forskjellig om vi hadde hatt en time «face2face». Denne undervisningsmetoden krever nok i mange tilfeller at eleven enten er voksen så man slipper å passe på konsentrasjonen til eleven, og helst at eleven har en relativ god forståelse av teknikk. Siden man f.eks ikke i like stor grad kan rette fysisk på f.eks håndstilling osv.
Jeg kan godt tenke meg å bruke denne undervisningsmetoden i fremtiden, med forutsetning at eleven selv er komfortabel med utfordringene det bringer. På noen tekniske plan vil jeg si at det i en viss grad hemmer læringen, men er selvfølgelig et bra substitutt om man ikke kan møtes.
Jeg skulle lære min elev en enkel sang med pianokomp. Måten jeg gjorde det på var å synge korte strofer og få eleven til å herme. Jeg opplever at denne metoden fungerer godt når man skal lære bort enkle melodier. Dette fordi eleven må være aktiv hele tiden, enten ved at hen må lytte til det jeg synger, eller synge selv, fordi jeg ikke har pauser mellom strofene og alt går i time. Dette var en utfordring fordi det var en forsinkelse på lyden, så det ble vanskelig å holde på timen min da eleven sang.
Det var generelt et problem med forsinkelse av lyd, også når jeg skulle kompe eleven. For å klare å holde tempoet måtte jeg dempe lyden av eleven. Dette var ingen god løsning siden jeg da ikke fikk høre eleven synge.
Det var også begrensa hva man kunne jobbe med av stemmetekniske ting, fordi det var vanskelig å høre nyansene i stemmeklangen hos eleven.
Men hovedtemaet mitt for timen var å lære bort sangen jeg hadde valgt, og dette fikk jeg til ganske bra. For å effektivisert dette kunne jeg sendt tekst og lytteeksempel på forhånd.
Jeg kan utnytte muligheten for skype-undervisning hvis det er noen ganger jeg er bortreist når jeg skal ha undervisning, eller om en elev trenger en repetisjon av noe vi har gjort på timen.
På undervisningstimen jeg skulle gjennomføre med min elev hadde han kommet med et ønske om å lære noen ulike metoder for å spille walking bass over et standard blues-skjema. Metoden jeg brukte var at jeg på forhånd sendte over noen lydklipp med standard blues-linjer samt transkripsjoner av disse, slik at han kunne se litt på det på forhånd. På selve timen snakket vi om teorien rundt linjene, hvorfor de fungerer og hvordan man skulle spille det rent teknisk på bassen.
Jeg opplevde undervisningen som helt ålreit, men i forhold til å sitte i samme rom som eleven føler jeg det blir litt mer avstand mellom elev og lærer, og at det derfor ble litt vanskeligere å demonstrere en del ting. Likevel fungerte det fint med oversendt stoff på forhånd, slik at vi faktisk kunne spille og få snakket om ting på timen. Likevel mister man samspill-aspektet, som kanskje kunne vært ålreit i en setting hvor man jobber med å spille komp. Eleven opplevde det på nogenlunde samme måte, og kunne også ønske at vi hadde fått til samspill ift temaet vi jobbet med. En fordel som ble nevnt er naturligvis at man ikke trenger å være på samme sted for å få til en time.
En utfordring vi støtte på var tidvis usynkront bilde i forhold til lyden, som gjorde det vanskelig å få demonstrert fingersetting osv, i tillegg til noe hakking pga dårlig signal. Det var også litt utfordrende å finne riktig vinkel på kameraet slik at man fikk med mest mulig av instrumentet. Ellers fungerte det tekniske stort sett ganske greit.
Det er absolutt mange muligheter rundt å jobbe på denne måten, men jeg foretrekker nok tradisjonell undervisning fremfor online. Generelt synes jeg det er fint å få spilt sammen med eleven på timen, noe som ikke blir fult så lett online, så dette var kanskje det jeg savnet mest.
I denne oppgaven underviste jeg Åshild på sang. Siden jeg ikke har sang som hovedinstrument og Åshild ikke har saxofon, bestemte vi oss på forhånd at vi i denne oppgaven skulle ha hovedfokus på formidling. Åshild sang Don’t worry about me med ireal-komp. Som lærer opplevde jeg at skype-undervisningen fungerte overaskende bra. Lyden fungerte godt, selv om det til tider var vanskelig å balansere mellom å høre nok av Åshild og nok komp. Jeg var i utgangspunktet ganske skeptisk da jeg har flere bekjente som bruker onlineundervisning med sin hovedinstrumentlærer, men ble veldig positivt overasket da jeg syns lyd og bildefungerte veldig bra.
I undervisningssituasjonen opplevde vi ikke mange problemer. Jeg opplevde det litt problematisk at Åshild satt et stykke unna kamera. Dette gjorde det vanskelig å se ansiktsuttrykk, men samtidig var plasseringen bra fordi jeg ikke bare så Åshild sitt hodet. Det største problemet var å finne et tidspunkt som passet for begge to. Åshild opplevde undervisningen upersonlig. Siden jeg ikke hadde teksten på forhånd var det også til tider vanskelig å høre all tekst.
Som lærer ser jeg for meg at jeg kan utnytte onslineundervisning i fremtiden, hvis jeg av ulike grunner absolutt ikke har mulighet til å være på samme sted som eleven.
I dette forsøket på å prøve undervisning på nett arbeidet jeg med Gina. Ettersom Gina og jeg ikke har samme hovedinstrument, bestemte vi at vi skulle fokusere på formidling. Hun planla derfor å spille concertinio da camra – Ibert. Vi brukte skype som program noe jeg syns fungerte fint. Det vanskeligste var riktig nok å finne en tid begge kunne være et sted å utføre oppgaven. Fordi det denne gangen var slik at begge fremførte, tror jeg det ville vært mer fleksibelt om den ene av oss ikke skulle spille, og derfor kunne vært på et sted uavhengig av lydisolasjon.
Til retteleggingen for undervisningen gjorde vi ved at Gina sendte meg noter og jeg lyttet til sangen for å ha kjennskap til den. Vi snakket etterpå om at ved en annen anledning burde jeg som sanger ha sendt over tekst til Gina. Da det ikke alltid ble helt tydelig. Jeg opplevde undervisningen først og fremst uvant, men det gikk gradvis over. Her føler jeg den største utfordringen ligger i at jeg skulle ønske vi var i samme rom. I fremtiden tenker jeg at undervisningen over nett vil fungere best med tydelige gjøremål og for effektivitetens skyld. Har man ikke muligheten til å være på samme sted tror jeg veiledning over nett vil kunne gi resultater som innskudd og på raske løsninger. På langt sikt vil jeg nok fortsette å foretrekke undervisning med eleven tilstede i samme rom.
Onlineundervisning – Håvard
Jeg brukte Facebook sin tjeneste for videosamtale da jeg underviste online. Jeg ønsket å lære eleven skalaen C halv-hel. Dette gjorde jeg ved å vise eleven skalaen på gitarhalsen, slik det er vanlig å undervise når eleven og læreren er i samme rom.
Som lærer opplevde jeg onlineundervisning som annerledes. Jeg kunne, for eksempel, ikke flytte på elevens fingre, dersom eleven ikke fant riktig streng og bånd. Dette krevde at jeg satt på en måte som gjorde at kameraet så tydelig hva jeg gjorde på gitaren. Å finne godt lys og en god vinkel var viktig.
Eleven opplevde onlineundervisning som et fint alternativ til fysisk undervisning. Kanskje kreves det litt mer trening for at situasjonen skal bli like naturlig som fysisk undervisning.
En utfordring jeg møtte var hakking av video- og lydsignalet. Det oppsto noen ganger hakking, og dette kunne gjøre at eleven ikke alltid får med seg alt som blir sagt eller spilt. Dette er viktig å være klar over som lærer, da noe informasjon ikke alltid når frem til eleven.
Den mest åpenbare måten jeg kan utnytte onlineundervisning på, både nå og i framtida, er dersom jeg er borte fra undervisning en gang. Da kan jeg avtale med eleven(e) at undervisningen vil foregå online, som et alternativ til fysisk undervisning. Det tar kanskje litt tid å bli vant til onlinesituasjonen, både for elevene og læreren, men når man finner løsninger på utfordringene som oppstår (hakking, lys, osv. ) kan onlineundervisning bli god undervisning.
Oppgåve 4: Online undervisning
Eg gjennomførte denne oppgåva saman med Asle, som også speler bass. Dette la føringar som kanskje bidrog til å gjere gjennomføringa av undervisinga enklare, men som også gav oss meir relevante erfaringar sidan vi begge i all hovudsak berre kjem til å undervise på dette instrumentet i ein online undervisningssituasjon.
Eg opplevde lærarrollen i denne situasjonen som svært overkomeleg. Vi stod begge med kontrabass framfor vore respektive webkamera, og kunne sjå og høyre kvarandre i tilfredsstillande grad. Ei utfordring var at vi kunne verken snakke eller spele saman til same tid. Dette løyste vi ved at eg snakka og viste først, og så kunne eg sjå og høyre på medan Asle spelte etterpå. Det skal også seiast at eg valde føremålstenleg innhald for undervisinga på denne plattformen. Eg viste han ein alternativ måte å slå an strengane med høgrehanda, som for han kunne oppfattast relativt enkelt på eit reint visuelt plan. Det var også enkelt for meg å sjå om han gjorde det rett når han skulle prøve. Om ein skal undervise meir teoretiske eller musiske konsept ser eg for meg at ein kan ha større vanskar med å oppnå læring, sidan kommunikasjonen går såpass sakte og det tek lang tid mellom speling og tilbakemelding.
Eg tenkjer at videosamtalar kan vere ein effektiv måte å drive undervisning på om tid og sted er ei utfordring. Samstundes avgrensar plattforma essensielle undervisningsmetodar som ein bruker i ansikt til ansikt-undervisning. Ein kan ikkje spele saman. Kommunikasjonen går langsamare. Ein får ikkje høyrt nøyaktig det eleven høyrer når du eller ho speler, så det kan oppstå rom for misforståingar. Om ein derimot skal undervise noko som kan oppfattast visuelt trur eg ein kan ha stort utbytte av online undervisning.
Meg og Henrik bestemte oss for å utveksle timer på Skype. Jeg bestemte meg for å lære han en enkel “strekke-øvelse” som er en god øvelse for venstrehånda. Øvelsen funker og veldig bra som ren oppvarmingsøvelse. Jeg instruerte det på en enkel måte ved at jeg viste og forklarte hvordan man skulle utføre øvelsen på bassen. Jeg sa for eksempel “vi begynner med pekefinger på første bånd på e-strengen så går vi videre på tredje bånd på a-strengen med ringfingeren” etc. Etter hvert som jeg viste det på bassen. For å at Henrik skulle kunne lære det på en ryddig måte var det nødvendig med en veldig ryddig fremgangsmåte for å kunne innstudere øvelsen ettersom det var på skype. Dialogen ellers rundt timen måtte og være ekstra ryddig og tydelig for å sikre at beskjedene kom over til mottakeren på en bra måte. En tommelfinger-regel på dette kan være å etterlate litt «pause» i mellom beskjedene slik at man unngår kluss med forsinkethet «lagg» etc. På et generelt grunnlag forutsetter det kanskje at man er enda mer forberedt på timen enn en ellers ordinær en-til-en time. Det krever også litt finjustering i å finne en bra kameravinkel. Jeg brukte selv litt tid på å justere kameravinkelen for å kunne vise ting best mulig. Utenom det jeg har sagt så synes jeg ikke at det var så mye mer anderledes enn vanlig en-til-en time. Riktignok underviste jeg bare muntlig og «på øret» hadde jeg skulle brukt noter så ville ting kanskje blitt litt mer utfordrende.
Å ha time på skype gir mange gode muligheter for en mer fleksibel arbeidssituasjon. I stedet for å skaffe vikar til en time hvor man for eksempel skal reise på turné så kan man heller ha time på skype fra hotelrommet hvor man enn skulle være. Å alltid gi timer på skype gir fordeler som å spare tid og utgifter på reise ettersom man kan gjøre det hjemmefra som kan være en gunstig ting i tilfeller for både eleven og læreren. Det er også et poeng i at hvem som helst kan ta timer med hvem som helst uavhengig av hvor de bor, noe som er en fordel hvis det mangler lærerkrefter i et lite tettsted.
Jeg og Robert Løkketangen hadde en kort undervisningstime gjennom onlinetjenesten Skype. Vi hadde hver vår trommepad og trommestikker med PC-en plassert et stykke foran oss slik at man kunne se hele padden samt slagene. Opplegget mitt gikk ut på å vise han ulike rudiments og stikkemønster. Jeg demonstrerte først hvordan det skulle være mens jeg sa hvilken hånd som skulle slå samtidig. Deretter gjentok han det samme mønsteret jeg hadde vist mens han telte fjerdedelene. Dette gjorde vi i ulike tempo med ulike figurer. Jeg passet samtidig på at slagene hans var like høye.
Jeg opplevde undervisningen som bra, men kan absolutt ikke sammenlignes med å faktisk være i rommet sammen med eleven. Utstyret fungerte bra og det var lett å ha en dialog. Ulempen var at det er litt forsinkelse slik at man ikke kan spille samtidig. Det å kunne spille sammen med eleven er noe jeg mener er viktig. Robert fikk til det han skulle så det virket som undervisningsmetoden virket godt for han. Jeg tror det fungerte godt siden vi spilte på trommepad. Vi hadde nok møtt på en del problemer om vi hadde brukt trommesett istedenfor. En utfordring vi hadde var at Robert måtte speilvende det jeg gjorde siden kameraet filmet mot meg, men dette gikk seg til etterhvert. Det ble også lettere siden jeg sa hvilken hånd vi spilte samtidig. Dette kan være en større utfordring med elever som ikke er så gamle.
Denne undervisningsmetoden er absolutt noe jeg kan se for meg å bruke i fremtiden. Jeg ville nok ikke prøvd dette med hele trommesettet, men det fungerer godt med en trommepad. Jeg ville nok først og fremst brukt det med elever som er litt viderekommende siden det krever litt mer av eleven på denne måten.
I min oppgave i online undervisning skulle jeg vise Håvard hvordan man kan spille en D-alterert skala på gitar i én posisjon. Vi benyttet oss av Facebook sin tjeneste Facetime. Vi hadde hver vår gitar og bærbare pc. Jeg satte meg på en avstand hvor det var mulig for ham å se hva jeg spilte på halsen og så var vi egentlig i gang. Vi gikk sakte gjennom fingerstilling og delte skalaen opp i to forskjellige biter. Så sa jeg notenavnene høyt mens jeg spilte de fire tonene først, så gjentok Håvard de til vi var gjennom.
Jeg opplevde undervisningen som forholdsvis enkel og problemfri. Alt utstyr og programvare virket med en gang og vi kom kjapt i gang. Det som var litt utfordrende var at Håvard brukte ørepropper med mikrofon som spraket mot genser og lagde en del ulyder. Kanskje hadde det vært bedre å kun bruke integrert mikrofon, men da hadde man kanskje hørt dårligere, så jeg valgte å ikke kommentere det noe særlig. Den eneste utfordringen vi støtte på utenom dette var at jeg på et tidspunkt ble ufokusert på hvor jeg holdt gitaren så Håvard endte opp med å ikke se hva jeg gjorde.
Dette kan absolutt være en måte å gi undervisning i enkelte tilfeller hvor man f.eks. ikke har anledning til å møte eleven i virkeligheten. Det er imidlertid litt mer utfordrende å kommunisere både verbalt og å spille pga. forsinkelse over linjen, så for min del er det absolutt å foretrekke å møtes på ordentlig.
Jeg var veldig spent på hvordan online-undervisning ville fungere. Jeg har aldri prøvd det før, og var også usikker på om jeg ville være interessert i å bruke metoden i senere undervisning. Men jeg opplevde at undervisningen på nettet gikk fint, og tenker at det kan være en god løsning hvis man er bortreist, eller av andre grunner ikke kan stille opp til vanlig undervisning.
Jeg underviste Maja (klarinettist) om hvordan pakke sammen en fløyte, holde en fløyte, munnstilling og noen enkle grep. Jeg tenkte jeg ville gi henne en enkel innføring i det grunnleggende tekniske ved å spille en fløyte, så hun har litt kunnskap hvis hun skal instruere fløytister i korps, eller ønsker å spille litt fløyte selv.
Som lærer opplevde jeg utfordringer særlig i arbeid med munnstilling og holdning. Vanligvis jobber jeg ganske tett på elever i den situasjonen, for det er ofte nødvendig å observere ganske nærme og i forskjellige vinkler. Jeg måtte snakke veldig tydelig og være konsekvent i bruk av ord og begrep, så eleven kunne forstå hvordan hun selv skulle rette på munnstilling, uten at det ble for mange ord og forskjellige forvirrende instrukser. Samme utfordring fikk jeg når jeg skulle instruere fingergrep og håndstilling. Maja hadde noen utfordringer ved venstrehånds-stillingen og det var vanskelig å se hva som ble gjort feil via skjermen. Men med rette ord og litt tid fant vi frem til en litt mer gunstig stilling.
Det gikk veldig fint å lære hun fingergrep – sannsynligvis siden hun allerede spiller klarinett som har noen likheter. Hun lærte seg hele to oktaver kromatisk, og fikk veldig god lyd i første oktaven. Det var noen ganger litt vanskelig å høre klangfarge og intonasjon, og også hvilke elementer som var avgjørende hvis hun ikke fikk god lyd på noen toner (munnstilling, ansats, støtte.) Nyansene i lydene var ikke så tydelige, så det krevde et litt mer aktivt øre og tydeligere kommunikasjon. Jeg opplevde også noen forsinkelser i lyd og bilde, noe som til tider kunne skape litt forvirring.
Maja hadde en positiv opplevelse av undervisningen på nett, men hun opplevde noen av de samme utfordringene som jeg.
Online-undervisning kan være en nyttig metode, selv om jeg ville foretrukket vanlig undervisning i samme rom hvis jeg kunne velge det.
Jeg har aldri prøvd online-undervisning før og var i utgangspunktet litt skeptisk. Dette har endret seg etter jeg har prøvd det ut. Jeg skulle undervise en medstudent som ikke har spilt sax før og ville prøve ut to forskjellige scenarioer. Det første tok utgangspunkt i eleven som nybegynner der jeg skulle lære bort hvordan man former munnen rundt munnstykket for å lage lyd. Det andre var hvordan man forbereder luft og støtte når man skal spille støt i f.eks. blåserekke og storband, noe som forutsetter et høyere nivå.
Erfaringen jeg gjorde meg er at online-undervisning kan fungere som et tillegg til ordinær undervisning. Det er mange småting som faller bort når man har undervisning over nett og mye som er lettere å vise ved vanlig undervisning.
Jeg brukte ipad som middel og merket fort at det er viktig med godt underlag. Samtidig er det viktig med godt lys og nøytral bakgrunn. Viktig å unngå ting som tar oppmerksomheten bort fra undervisningen. I tillegg bør man tenke over om man vil ha nærbilde eller om man vil ha muligheten til å gå lenger bak for å vise mer. Jeg fant plutselig ut at det var lurt å vise på kroppen hvordan det skal se ut, men det ble vanskelig da jeg ikke kunne gå lenger bak.
Jeg opplevde også at det er viktig å være bevisst på hvor kamera er. Både hvis man skal vise noe nærme og med tanke på øyekontakt.
For min del kan dette være noe jeg kan bruke som et tillegg til ordinær undervisning der jeg kan lære bort enkle ting som ikke krever at eleven er i samme rom.
Det er mye jeg kunne skrevet. I utgangspunktet var jeg negativt innstilt til å undervise sang over internett.
Jeg underviste en elev på 21 over Google Hangout, og det var en (overraskende) morsom erfaring.
Jeg fokuserte på oppvarming, stemmehelse og øvelser for å få bedre støtte. Oppvarmingen gikk fint. Der erfarte jeg viktigheten av at skjermen står i en god nok høyde for eleven slik at eleven ikke blir tvunget til å se ned på skjermen noe som gir en uheldig holdning ved sang. Jeg ble også positivt overrasket i begynnelsen av oppvarmingen over hvor lett det gikk å korrigere og hvor ”lett” det generelt gikk.
Etter hvert ble det mer og mer utfordrende ettersom både internett-dekningen ble dårligere, det ble mer ”latency” hvor bildet og lyd ikke samsvarte – noe som da gjorde det vanskelig for meg da jeg skulle korrigere – ettersom det i sangundervisning fokuseres mye på hvordan eleven klinger og hva eleven gjør ved munn/kjeve/kropp for å få den typen klang.
Det var spesielt én øvelse som ble utfordrende: En støtte og luftstrøm øvelse som handler om å ”vibrere”/blåse ut luft med leppene med tone var det spesielt vanskelig å korrigere og å vite helt sikkert om eleven gjorde det på den ”rette” måten,. Her erfarte jeg også viktigheten av å se hele eleven i sangundervisningen, og merket at både lyset i rommet, og spesielt oppløsningen på skjermen kunne hemme undervisningen ettersom det ikke var like lett å se hvordan ansiktet beveget seg,.
Eleven fortalte selv at det var vanskelig å oppfatte hva jeg foresang da jeg demonstrerte noe som for meg hørtes ut som en høy pustelyd som for han hørtes ur som jeg pustet veldig svakt.
Det å undervise over internett blir for min del heller en siste utvei fremfor noe jeg kunne tenke meg å gjøre mye. Det er en lett måte å la elevene få kontakt med læreren sin, om læreren for eksempel er mye ute på turné/diverse og kan være praktisk om man ikke har muligheten til undervisning i samme by.
En forutsetning til at det skal fungere er at både eleven og læreren må være innstilt på det som et alternativ til vanlig undervisning,, og jeg personlig ville nok kun ha brukt det til nøds – og det hvis det hadde vært timer med fokus på samtale/tekstskriving/veiledning fremfor praktisk-sanglig-veiledning. Det vil nok aldri være noe jeg kommer til å bruke særlig mye, eller noe jeg vil la erstatte den vanlige undervisningen, men kan være grei som marie skriver over her – om eleven skal ha en veiledningssamtale e.l.
Eg testa ut oneline-undervisning med ein av mine klarinettelevar i skulekorpset eg jobbar i som går i hovudkorpset. Då var det den fyrste delen av timen vi tok over skype, ca 10 min, der innhaldet var oppvarming med skala og etyde. Dette fungerte overaskande greit. Lyden var ikkje heilt topp, men gjennomføring var tilnærma lik som face to face undervisning. Det som var vanskeleg var å jobbe med klang over skype ettersom lyden ikkje var heilt optimal og nyansane var vanskelegare å høyre. Mulig at dette kunne vore noko betre med eit godt headset. Samspel var også litt vanskelegare enn vanleg, og undervisninga fungerte best dersom eg ikkje spelte saman med eleven, men bare rettleiia. Eleven synst det var spennande med denne nye måten å ha timen på, og sa at det var ein fin variasjon.
Eg personleg vart positivt overraska over denne undervisningsmetode etter å ha prøvd den. Eg trur denne undervisningstypen kan fungere godt som eit supplement til ordiner undervisning, f. eks viss eleven har problem mellom speletimane som den treng hjelp til eller om det skulle bli veldig lange opphold mellom speletimane så kan ein speletime over skype vere eit alternativ. Dersom ein kan ha ein veileiingssamtale o.l er skype ein veldig fin metode å bruke. Spennande å prøve denne nye metoden, og positiv til å prøve det igjen.
Jeg underviste Rakel på klarinett gjennom Skype. Utgangspunktet var å instruere hvordan man skal pakke opp, munnstilling og diverse grep. Rakel satt på en stol slik at jeg kunne se overkroppen hennes og hele instrumentet, det samme gjorde jeg. Jeg var noe skeptisk i starten, men syns online-undervisning fungerte overraskende godt! Fant fort ut at det å ikke kunne være i samme rom som eleven krevde enda mer konsise og gode forklaringer på hva eleven skulle gjøre og hvordan. Ettersom lyden ikke var av høyeste kvalitet var fokuset på klang noe mindre enn vanlig, i motsetning til f2f undervisning. I stedet ble det viktig med et godt bilde av eleven og god belysning for å se hva eleven gjorde, spesielt med tanke på munnstilling.
Opplevde noen forsinkelser, men da var det bare å smøre seg med litt tålmodighet og gjenta instruksjonen. En utfordring jeg støtte på var at jeg ikke kunne spille med eleven, jeg var heller nødt til å lytte og komme med tilbakemeldinger. Dette var noe uvant i starten, men det tok ikke lang tid før jeg vente meg til det. Synes vi fikk mye ut av timen, og Rakel lærte over to oktaver på klarinett i løpet av kort tid. Ble nok mer snakking enn vanlig, men synes kommunikasjonen fungerte fint og at det var en morsom opplevelse for oss begge.
Online-undervisning var svært interessant og artig å prøve, og er noe jeg ønsker å gjenta ved en senere anledning. Jeg foretrekker nok undervisning hvor man er i samme rom, men er glad jeg fikk anledning til å prøve det gjennom Skype. Men neste gang ville jeg nok brukt et ordentlig headset slik at klang kan komme mer i fokus
Online-undervisning på skype med medstudent Tina (fiolin-undervisning):
Hva: Lære bue-grep, på enkelt nivå. Jeg gikk gjennom øvelser som «kaninen» (måte å beskrive hvordan selve grepet ser ut), «edderkoppen» (klatre opp og ned på buen, eller i dette tilfellet en penn, og beholde grepet best mulig hele veien) «bøye og strekke-øvelse (teknikk for opp- og nedstrøk). Hvorfor: 1) Hun har ikke fiolin, her trenger hun kun en penn ^_^. 2) Hun er nybegynner på instrumentet, tenkte derfor å starte med noe grunnleggende. 3) Jeg antok dette ville være greit å gjennomføre da lærer og elev har anledning til å snakke sammen, vi kan se bilde/vise visuelt hvordan grepet skal se ut under opplæringen, og jeg kan sende filer, linker eller videoer til videre læring rundt temaet om det var ønskelig/nødvendig.
Jeg som lærer opplevde dette som ikke så verst. Jeg kunne ganske lett kommunisere med eleven, jeg forstod godt spørsmål og tilbakemeldinger jeg fikk av eleven, og synes jeg fikk besvart det på en måte som fungerte over skype. Men følte jeg ble litt preget av utfordringene jeg oppdaget underveis og i forkant, jeg forstår hvor viktig det er å ha dette på plass på forhånd.
Noen av utfordringene jeg oppdaget i forbindelse med denne undervisningsformen er 1) Å få nok lys i bildet, slik at du som lærer og det du viser synes tydelig på videoen. 2) Plassering av kamera/skjermen, høyde, hvor mye plass har du bakover i rommet? Står PC’en på et lavt bord/benk/hylle på veggen el.? 3) Hva er i bakgrunnen av bildet ditt? Henger det ting på veggen som kan ta oppmerksomheten til eleven vekk fra undervisningen din? 4) I begynnelsen av samtalen hørte jeg meg selv som et ekko i bakgrunnen, veldig forstyrrende. Det ble heldigvis borte etterhvert. 3) Det du og eleven ser på skjermen er et speilvendt bilde av den andre, og dette kan være vanskelig i ulike læringssituasjoner, spesielt med det innholdet jeg hadde i dag. Det kan være vanskelig for en fersk elev å forstå hva læreren gjør, da det læreren viser og forklarer ikke samsvarer. 4) Det er også viktig å vite hvor kameraet er. Det blir enklere når du skal vise noe nært opptil kamera/nærbilde. Tenkte mye på disse utfordringene både i forkant og underveis i undervisningen. Jeg var ikke helt fornøyd før vi satte i gang, men jeg hadde ingen bedre kvalifiserte plasseringer heller.
Eleven følte også på det med et speilvendt bilde da vi fant ut av dette i plenum underveis i undervisningen. Eleven tenkte også på de andre utfordringene (som beskrevet over) som jeg allerede var klar over, men ikke hadde optimalisert/løst fullstendig før vi satte i gang med undervisningen.
I fremtidige situasjoner som dette vil jeg skape et bestemt undervisnings-sted, dvs. en plassering med riktig bakgrunn, kamera i riktig høyde, mulighet til å stå, gå lenger bak, fleksibel for å vise ulike ting, godt nok lys, ikke motlys ol. Jeg vil også, som i vanlig undervisning, forberede innholdet godt, og finne fram nyttige bilder, noter, videoer og relevante linker på nettet, som jeg kan supplere undervisningen med, som er til hjelp for eleven. Jeg ville også trent meg på å gjøre visse ting speilvendt, slik at hvis dette dukker opp som et problem kan jeg lett bytte om og vise det på en måte eleven kan se og forstå bedre.
Jeg hadde vel egentlig planlagt å ha trompetundervisning der jeg lærte bort en liten sang via skype, men siden eleven min Guro plutselig sto uten instrument, måtte jeg ty til noe annet. Når man spiller blåseinstrument er det viktig å ha god luftbruk, så derfor lærte jeg bort noen pusteøvelser. Dette er også noe Guro som sanger kan relatere til og dra nytte av. Jeg begynte med å forklare pusteøvelsene, og prøvde så godt det lot seg gjøre å vise hvordan man skulle puste. Her kom første vanskelighet, for det å skulle vise frem en pusteøvelse er litt abstrakt, man ser at man puster, men gjennom en skjerm kan det være vanskelig å danne seg et bilde av hva som skjer i den andre enden. Man vet simpelt hen ikke om personen i den andre enden gjør det riktig. De kan hende at personen spenner seg, noe som er svært vanlig at man gjør når man gjør pusteøvelser. Ansikt til ansikt oppdager man dette. Dette problemet var også et problem eleven opplevde. Jeg prøvde så godt det lot seg gjøre å forklare alle aspekter rundt øvelsen, og viktigheten av ikke å spenne seg, men jeg kan jo ikke være sikker på at det forstått. Hvis eleven hadde hatt et instrument og spilt, hadde det vært lettere for meg å oppfatte om eleven spente seg.
Som mange andre her, var jeg ganske skeptisk til undervisning over nettet, men jeg ser at det absolutt kan være et nyttig verktøy i en verden som blir mer og mer digital. Jeg tror nok ikke jeg vil bruke skype-undervisning med elever som har problemer knyttet til det fysiske rundt spillingen eller nybegynnere, men det kan absolutt være et supplement til elever som jobber med noe der musikken står i fokus. Da kan man i større grad være sikker på å gjøre seg forstått, og eleven vil muligens ha større utbytte!
Eg lagde eit undervisningsopplegg for skypeundervisning for Siri, som er heilt nybegynnar på kontrabass. Opplegget fokuserte på bogeteknikk: korleis halde bogen, og spele på opne strengar. Siri hadde kontrabass og boge, eg hadde ingen instrument. Det viste seg raskt at det hadde vore ein fordel om eg hadde hatt ein boge, for å kunne demonstrere kor ho skulle legge fingrane, og sleppe og bruke så mange ord. Det er ikkje så sjølvsagt for eksempel kva som er opp og ned på ein boge. Dette gjorde undervisninga noko forvirrande både for meg og for eleven, så her hadde det altså vore nødvendig med eit litt anna opplegg.
Det tekniske fungerte greit. For dette undervisningsopplegget gjorde det ingenting at det skurra litt innimellom. Men vi var begge einige om at det ikkje er så enkelt å ha onlineundervisning på nybyrjarnivå . Særleg er det ulikt korleis bassen passar til ulike kroppar – det fins ingen gitt fasit for korleis ein skal halde bassen, og slike justeringar er det ikkje så lett for læraren å gjere gjennom onlineundervisning. På første timen er det også mange ting å forklare og sjølv om vi hadde ok lyd, er det litt vanskeligare å høyre kvarandre enn ved vanleg undervisning.
Eg trur ikkje eg kjem til å benytte meg så mykje av onlineundervisning i framtida. Det har nok å gjere med at eg opplever det som viktig å vere i samme rom som eleven for å kunne oppfatte nyansar og kunne kommunisere betre.
Jeg hadde pianotime med Bjørnar i klassa, med hovedvekt på bladlesning og innstuderingsmetoder. Han har spilt piano før, og lurte derfor på om jeg kunne forklare litt om hvordan jeg går frem i innstuderingen av nye stykker. Gjerne raske teknikker for å lære seg stykkene hurtigere. Jeg tenkte og først fortelle litt om mine metoder, deretter dele skjermen med han, og ta utgangspunkt i et lyrisk stykke av Grieg. Tenkte også at det kunne være fint og demonstrere på pianoet, samt la han forsøke selv.
Dessverre gikk ikke alt etter planen. Vi opplevde problemer med tilkoblingen, og lyden var ganske forsinket. Dette gjorde at det ble mange «hull,» i undervisningen. Opplevde flere ganger at jeg måtte repetere meg selv, og det gjorde at vi mistet den gode flyten. Fikk ikke fullført undervisningen slik jeg hadde tenkt, dessverre. Men vil gjerne prøve det ut flere ganger, for å få en mer positiv opplevelse!
Erfaringen er god å ha med seg, og det var interessant og prøve det ut. Dersom jeg kunne velge, vil jeg absolutt gått for ansikt-til-ansikt undervisning, da det er enklere og samarbeide med eleven. Ser likevel flere fordeler ved online-undervisning, så lenge alt det tekniske er på stell, vel og merke.
Jeg var i utgangspunktet svært skeptisk til online undervisning, og jeg må innrømme at den skepsisen vedvarer, også etter den gjennomførte undervisningen. Det skal sies at hovedproblemet viste seg være av teknisk natur: vi opplevde tidvis ganske store forsinkelser i både lyd og bilde, noe som også førte til ganske dårlig og ”telefonaktig” lyd. Både jeg og eleven opplevde hele situasjonen som vanskelig og krevende.
En positiv ting jeg erfarte var at jeg klarte å konsentrere meg mer om hva eleven gjorde. På grunn av den lille laggen var det ikke anledning til å komme med digresjoner. Jeg måtte også uttrykke meg så klart og så lite metaforisk som mulig, da jeg hadde ikke hadde anledning til å vise i størst mulig detalj hva jeg mente, siden vi ikke var til stede i samme rom.
Med mindre det viser seg at kvaliteten på lyd og bilde kan forbedres drastisk på en enkel måte, kommer jeg til å styre unna live videoundervisning så langt det lar seg gjøre. Slik det er nå med det utstyret jeg har tilgjengelig for undervisning, så blir live videoundervisning et fattig substitutt for tradisjonell sangundervisning ansikt til ansikt. I mine øyne er the devil in the details når det kommer til sangundervisning, og disse vil jeg påstå at nærmest blir umulige å oppdage, med mindre både en selv og eleven har investert i svært gode kameraer og mikrofoner.
Jeg ga undervisning på akustisk gitar til en elev på relativt høyt nivå.
Dette fungerte ganske greit ifht kommunikasjon på det verbale planet, og kamera som medium var ok så til å vise akkord figurer osv.
Det tekniske aspektet ved skype/online-undervisning er svært sårbart mtp på internettforbindelse, dekning og hastighet hos begge parter. I dette konkrete tilfellet ble det vanskelig å formidle raskt fingerspill og fingerbevegelser både bildemessig og ikke minst lydmessig, da det ble noe rotete i overføringen. Dette kan ha hatt med båndbredde å gjøre. Om man derimot holdt det på et rolig og enkelt plan med akkorder og strumming , som er større og tydeligere bevegelser både fysisk og lydmessig ble det enklere.
En annen begrensning var at det blir noe vanskeligere å oppfatte de tekniske aspektene av spillet som spenninger i kroppsdeler, hender, og holdning/pust. Samt fysisk hjelpe til med fingerstillinger og fingerspill.
Jeg tror skype fungerer bra dersom man opparbeider seg litt erfaring med å bruke det, og avgrenser det faglige/håndverksmessige området man skal konsentrere seg om.
Så må man regne noe tid til plassering ifht kamera, mikrofon, bildekvalitet osv.
Jeg hadde sangundervisning med Vegard over Skype, og innholdet var oppvarming og tekniske øvelser, samt interpretasjon av en sang han kunne fra før. Jeg vekslet mellom å foresynge for ham og å gi instrukser verbalt, og jeg brukte også pianoet som redskap for å gi ham toner osv.
Online-undervisningen fungerte stort sett fint for meg som lærer. Jeg opplevde at jeg hadde tilnærmet like muligheter for å bruke mine standardmetoder som jeg har i en vanlig time. Med kun få justeringer kunne jeg få en god flyt i undervisningen. For eksempel var det nødvendig at eleven justerte kameravinkelen sin slik at jeg kunne få et bilde av beina hans en liten stund. Ellers i timen lot jeg kameraet fange opp hode og det meste av overkroppen, og jeg syns det var tilstrekkelig denne gang med tanke på innhold og metode. Jeg valgte til tider å gå nærme mitt kamera for å vise detaljer rundt kjeve og lepper. Vegards stemme er overtonerik, og med innebygd mikrofon og høyttaler resulterte dette i en ganske metallisk lyd hos meg. Dette kan kanskje unngås med bruk av øretelefoner. Ellers var lyd ok, og vi fikk fint til å justere plassering slik at belysningen var god nok.
Vi hadde store utfordringer med internetthastigheten (og mangel på internett) i starten, og dette hemmet selvsagt undervisningen totalt. Noen avgjørende punkter for å utnytte mulighetene som ligger i online-undervisning vil jeg si er stabil og god internettilkobling, god lyd og godt lys, mulighet for å endre kameravinkel (eller eventuelt ha to kameraer, et som tar opp hele kroppen og ett nærmere), og gode forberedelser av opplegg og utstyr (om det er vanskelig å se detaljer kan man for eksempel ha tegninger av munnhule, kroppsholdning osv).
Jeg hadde gitartime med Kine i klassa, med mål om å lære henne de logiske sammenhengene mellom akkordspill på gitar. Da innen rene treklanger i dur og moll. Vi startet timen med å gå gjennom de grunnleggende grepene Adur og Amoll, og Edur og Emoll. Dette som grunnlag for neste steg i prosessen, nemlig å få inn barregrep. Her tar man utgangspunkt i de nevnte grepene for å kunne spille et hvilket som helst dur- eller moll-grep. Timen varte i én klokketime og vi fikk gått gjennom det stoffet vi hadde tenkt, samt evaluert hvordan undervisningssituasjonen hadde fungert over skype.
Som lærer opplevde jeg det ganske naturlig å undervise over Skype på gitar, nesten like naturlig som å være i samme rom som eleven. Eleven (Kine) syntes også det hadde funka helt fint, og vi hadde ingen store utfordringer knyttet til rammene rundt gitartimen.
De få utfordringene vi hadde dreide seg om å få de riktige delene av instrumentet inn i synsfeltet av videoen, og med lydkvalitet. Angående det første punktet måtte vi bare passe på fra tid til annen at man fikk med begge hendene i bildet, og at mesteparten av gitaren var med. Når det gjaldt lydkvalitet gjorde det forsåvidt ingenting i timen vår, men man merket at lyden av gitaren gjennom Skype blei ganske «ustabil». Likevel påpekte Kine at dette er mye lettere på et instrument med moderat lydstyrke, som gitar, i forhold til feks. trombone som hun vanligvis spiller.
Det er lett å se mange flotte muligheter her; og jeg tror ikke jeg hadde hatt noe problem med å undervise via Skype om jeg feks. var ute og reiste.
Jeg skulle undervise en nybegynner på saxofon over skype, og fokuset var på å få lyd med rett munnstilling. Hvilke toner som kom ut, var her irrelevant. Vi hadde hver vår saxofon, og startet med hvordan munnstykket skulle være i munnen.
Jeg hadde en CD med akkompagnement som jeg fra før av visste at eleven også hadde. Dette er nybegynner-arrangementer, hvor kompet spiller lengre strekk og eleven skal komme inn og spille en valgfri tone i fire slag. Som lærer opplevde jeg skype-undervisningen mer positivt enn først antatt, og mitt inntrykk var at det fungerte godt også for eleven.
Vi hadde en del utfordringer med å få ringt opp hverandre, men det var stabilt når det først gikk. En annen utfordring var ganske store forsinkelser. I en «face-to-face»-situasjon ville jeg så smått dirigert og også kanskje spilt sammen med eleven. Det var ikke mulig i dette tilfellet, da vi ikke hørte musikken samtidig. Jeg var heller nødt til å synge akkompagnementet og elevens rolle først, så hun visste når hun skulle spille. Da kunne jeg isteden kun se på munnstilling og lytte til eleven, og kommentere dette etterpå.
Som nevnt hadde jeg en mer positiv opplevelse med det enn jeg trodde jeg skulle ha, men jeg må si jeg foretrekker å ha eleven i samme rom som meg. Det kan allikevel være et godt middel hvis eleven gjerne vil ha undervisning selv om hun skulle for eksempel være på ferie el.
Oppgave: Online undervisning
Tirsdag 23.09.15 gjennomførte jeg en skypesangtime.
Eleven var en 27 år gammel mann som ønsket å bli bedre til å synge svakt i dynamikk uten at det skulle høres så «skjørt» eller «fislete» ut, som han selv beskrev det.
Jeg innrømmer at jeg var ganske skeptisk til hele skypeundervisningsopplegget, men etter å ha gjennomført en slik sangtime vil jeg si at mye av denne skepsisen var uten grunn.
Innhold: Eleven ville lære å synge «svakt» uten at det høres «skjørt» eller «fislete» ut. Etter å ha hørt han synge i noen oppvarmingsøvelser, forstod jeg at vi måtte jobbe med pust, da spesielt utpusten. Vi jobbet videre med å oppnå en økonomisk utpust. Dette gjorde vi gjennom noen pusteøvelser, som faktisk fungerte overraskende bra på skype.
Min opplevelse: jeg ble positivt overrasket over skypeundervisningen. Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle kunne høre så tydelige nyanser i stemmen til eleven over skype. Det fungerte greit å gjøre oppvarmingsøvelser og forklare med begreper og ord hva det var vi var ute etter under pusteøvelsene.
Det som var utfordrende er at jeg alltid bruker å akkompagnere mine sangelever når de synger. Den eleven jeg hadde nå akkompagnerte seg selv på gitar, det følte han selv at var tryggere enn å synge a’capella. Samtidig skulle jeg ønske at han sang a’capella slik at all konsentrasjon gikk til syngingen og ikke til spilling i tillegg.
Et lite minus med opplevelsen var at internettdekningen ble dårlig og at bildet frøs noen ganger.
Elevens opplevelse: Eleven syntes det var helt greit. Han opplevde at han forstod hva jeg ville si til han og hva han skulle gjøre for å få til øvelsene og syntes at han merket forbedring allerede etter en time. Han syntes imidlertid at det var «litt kleint» å synge inn i en datamaskin.
Utfordringer: som nevnt var det utfordrende at internettdekningen var litt varierende, slik at samtalen ble brutt noen ganger. Det var også utfordrende «se» nøye nok på hvilke bevegelser som skjedde i kroppen til eleven i de ulike pusteøvelsene, dette er enklere «live». En av pusteøvelsene fungerte ikke særlig godt, vi endte opp med at eleven og jeg la oss ned på gulvet med kameraet filmende fra siden, da fikk han se hvilken bevegelse jeg var ute etter i magen og jeg fikk se at han klarte det.
Hvordan utnytte disse mulighetene nå og i framtiden? : Det er jo så klart en artig tanke å tenke at jeg kan gjennomføre en slik sangtime via skype til elever jeg har, om jeg av en eller annen grunn ikke skulle kunne møte opp på jobb.
Hva ville du legge til rette for at eleven skulle lære (innhold) og hvordan gjorde du det (metode)?
Eg ville lære eleven å jobbe med puls og rytme, med metronom. Dette var med utgangspunkt i at dette var noko eleven hadde jobba med før, ikkje som første gong han/ho fekk oppgåva. Vi måtte jobbe mykje ein og ein, pga tekniske utfordringar. I ein vanleg undervisningssituasjon ville aktivitetane vore meir felles, at vi jobba saman om å halde beatet, underdelingar osv.
Hvordan opplevde du online-undervisning som lærer?
Anleis! Kommunikasjonen mellom lærar og elev vart litt redusert, både i korleis eg som lærar kunne snakke med og observere eleven, men også korleis eleven kunne imitere, studere meg som lærar undervegs i undervisninga. Imitasjon og speiling er ein stor del av korleis eg likar å jobbe med elevar, eg trur eleven kan lære like mykje berre ved å sjå heller enn at eg skal bruke mange ord på å forklare. Dette var noko som vart ganske anleis frå den kontakten ein har i eit rom.
Hvordan opplevde eleven dette?
Morsomt som eit avbrekk frå den vanlege undervisninga. Oppgåva var litt vanskeleg, for vi hadde enkelte gongar då lyden kom litt bakpå. Dette vart ein utfordring, men det opna for ein samtale om frampå vs bakpå beatet.
Hvilke utfordringer møtte du og hvordan løste du disse utfordringene?
Lyden var litt bakpå innimellom, og bilde frøys ein gong. Då måtte vi stoppe opp litt, og prøve å starte opp der vi slapp igjen. Ellers hadde vi ikkje så mykje tekniske problem, og timen gjekk relativt fint.
Ein annan utfordring var å finne eit passande rom utan forstyrringar. Eleven var heime, med familie, lydar og andre ting som kunne distraherer rundt.
Hvordan kan du utnytte disse mulighetene nå og i framtiden?
Eg trur eg kan bruke skype for å hjelpe eleven med oppgåver som vi har jobba med på tidlegare timer. Som ein slags oppfølgingstime. Ein time der eleven kan stille spørsmål, evt vise fram kva han/ho har øvd på, og eg kan observere og gi tilbakemelding. Ein kan også bruke skypetimen om ein skal ha ein planleggingstime. Eller ein time der snakking er fokus.
Praktisk om ein av partane ikkje har moglegheit til å kome til undervisningslokalet, og om begge er innstilt på at dette er eit ok alternativ for vanleg undervisning. Vil absolutt ikkje la den erstatte den vanlege! Men kan vere ei løysing om ein ikkje kan møtast.
Jeg valgte å lære bort enkle gitarakkorder til en elev jeg har på kulturskole til vanlig. Eleven har ikke spilt lenge, men har lært hvordan tablatur og grep-kart fungerer. I tillegg til å vise grepene så hadde jeg laget et dokument/ark som ble sendt til eleven under timen med all info vi gikk gjennom. I dokumentet stod akkordene og skjemaet til låten «Knockin’ on Heavens Door».
Online-undervisning fungerer veldig bra, så lenge du sitter på et sted uten mye forstyrrelser. Som lærer ble det mye prøving og feiling når det gjaldt læringsmetode. Jeg valgte tilslutt å spille først og la eleven spille for meg etterpå, hvor jeg kunne gi muntlige og visuelle tilbakemeldinger etter gjennomspilling. For å få eleven til å spille i et jevnt tempo henviste jeg til en metronom på nett (https://www.metronomeonline.com).
Eleven opplevde dette som mest positivt. Den syntes det var kult å bruke Skype, selv om det var litt uvant. Eleven ble dessverre litt forstyrret av de andre hjemme, men gikk greit.
Det var flere små utfordringer jeg møtte på underveis. Det første var at eleven ikke hadde headset klart, noe som gjorde at jeg hørte ekko av meg selv. Det ble litt slitsomt, men foresatte til eleven fant heldigvis et par i huset etterhvert. Et annet teknisk problem var at webkameraet mitt hadde speilvendt seg, noe som gjorde at jeg ble sittende «venstrehendt». Dette gjorde det vanskeligere for eleven å forstå hvordan jeg plasserte grepene. Etterhvert forstod jeg at det ble et problem og fikset det raskt. Eleven satt også på et sted i huset hvor mange gikk forbi, noe som gjorde at fokuset ikke var helt tilstede.
Jeg kan utnytte disse mulighetene når jeg ikke har mulighet til å møte på jobb, men fortsatt har tid til å undervise. Det er også mulighet for å åpne for elever kun gjennom nett.
Oppgave 3
Sangtime med Aurora
For å gjennomføre en online-undervisningsøkt, valgte jeg å få min lillesøster, Aurora, på 13 år med på en sangtime via Skype. Vi hadde en økt på ca. 40 minutter og målet for timen var at Aurora skulle få en forståelse av de mange variasjonsmulighetene som ligger i et vers. Hun skulle kunne liste opp og synge flere av disse, som f.eks endring i melodien, endring i rytmikk, klang, register og forsiringer. Dette skulle kuliminere i at hun skjønte at improvisasjon (i vid forstand) ikke trenger å være så vanskelig!
Jeg brukte refrenget på ”Hit the Road Jack” som hun delvis kjente fra før, og demonstrerte og lot henne synge det flere ganger i flere varianter. Jeg stilte spørsmål, og foresang, litt om hverandre, slik at hun skulle tenke eller lytte seg til forskjellige måter å variere på.
Som lærer var opplevelsen av online-undervisning ganske positiv. Jeg tror jeg valgte et fokus for timen som funker ganske godt, og at Aurora og jeg kunne synge for hverandre var fint. Aurora selv syntes også det funka. Hun lærte det jeg hadde satt som mål for timen: at hun var blitt mer bevisst på hvordan man kan bruke stemmen forskjellig, og forskjellige måter å synge på (variere).
Utfordringer var ”latency”, som gjorde at vi ikke kunne synge sammen og jeg kunne ikke kompe henne. De gangene jeg forsøkte å knipse en puls for henne (på to og fire), så datt nok både hun og jeg litt ut. Dessuten hadde hun nett med kabel, og den datt ut noen ganger. Når det gjaldt sakkinga i lyden, så lot jeg den være. Hun har god ”time” selv, så det gav ikke så mye negativt utslag. Alternativt kunne jeg fått henne til å bruke metronom. Jeg savner likevel det å kunne kompe, eller sette på en karaoke som hun kunne ha sunget til. Det er enklere å lære å improvisere(harmonisk sett) med et underlag.
I framtida kan jeg nok bruke dette til å gi tilbakemeldinger til elever som skal ha opptredener, hvor jeg ikke kan være der i forkant. Det formatet egner seg best til, er informasjonsutveksling, ”sokratisk utspørring” og noe sang som ikke krever mer enn en stemme akapella.
Planen var å undervise Håkon (slagverker med en del pianokunnskaper) i noen teknikkøvelser på piano. Her skulle vi gjennomgå forskjellige øvelser med fokus på vektoverføring, avspenning og håndleddsbevegelser.
Vi brukte Skype og opplevde lite problemer, bare litt forsinkelse i signalene, men med litt tålmodighet var det ikke et problem. Lyd og bilde fungerte bra, og det var lett å kommunisere.
Metoden var at både lærer og elev satt ved et piano. Først plasserte jeg kameraet slik at jeg forespilte en øvelse og forklarte hvordan kan skulle tenke rent teknisk. Håkon plasserte også kameraet på siden av pianoet slik at jeg faktisk kunne se hvordan han spilte øvelsen etter at jeg hadde forklart. Her var det litt krevende å ikke være i samme rom som eleven og kunne se helt tydelig om det ble gjort riktig, men det var også overraskende mye man kunne forklare og vise. Fordi jeg ikke var i samme rom minte jeg ofte på at han skulle være rett i ryggen, ikke løfte skuldrene osv. Det ble nok mer prat enn det hadde vært på en vanlig time hvor man kan sitte rett ved eleven og vise, men jeg føler at vi klarte å gjennomgå øvelsene på en bra måte!
Online-undervisning gir god mulighet til å hjelpe elever med tettere oppfølging og muligheten til å gi time hvis eleven ikke har mulighet til å møte. Jeg vil ikke tro at online-undervisning alene holder for en elev, men det kan absolutt være til en morsom forandring og en plattform for elevene til å stille spørsmål hvis de sliter med hjemmeleksa. Jeg vil tro at som mange ting er det en treningssak å bli god til å undervise via internett, og man finner nok ut etter hvert at noe type øvelser og instrumenter fungerer bedre på film enn andre.
Flott! Mange gode erfaringer å ta med seg videre, som kanskje også kan berike din undervisning når du møter elevene ansikt til ansikt.
Å undervise via skype er en morsom erfaring å ha med seg videre. Jeg skulle undervise Agnes i sang. Vi hadde avtalt på forhånd at hun skulle forberede en sang, og jeg skulle hjelpe henne med hvordan hun kunne synge sangen bedre.
Hun hadde forberedt en folketone fra hjemstedet og sang ført gjennom en gang. Etterpå kom jeg med kommentarer til hvordan hun kunne forbedre sangen, og klare å synge det på en mer behagelig, avslappet og kontrollert måte. Videre testet vi ut litt forskjellige metoder, og så hvordan det utviklet seg. Det var en positiv opplevelse å høre at tilbakemeldingene faktisk hjalp. Både ved at hun kjente det selv, og at jeg kunne høre det. (Selv med så dårlig lyd)
Jeg synes det var morsomt å teste ut denne måten å undervise på og ser at det kan funke. Samtidig kjenner jeg at jeg selv absolutt ikke vil brukt dette til vanlig. I sangundervisningen er vi så aktive sammen med elevene, og det er viktig å kunne se hele eleven og alle detaljer. Men som undervisningsmetode en gang imellom kunne det funket helt greit. Jeg ville ikke brukt dette på helt nye elever. Det ville vært lettere med elever som kjenner øvelsene og hvordan jeg pleier å jobbe. I tillegg var det et lite prolem at lyden var litt forsinket hos eleven min, så vi snakket plutselig i munnen på hverandre, og det var ikke alltid like lett å skjønne om hun hadde hørt kommentaren min. Tekniske problemer kan komme i veien for den gode undervisningen, og man må ha god tålmodighet i denne undervisningsformen.
Alt i alt er det en god erfaring å ta med seg videre. Og jeg ville absolutt vært positiv til å bruke skype igjen, men jeg vil ikke foretrekke å undervise slik.
Flott! Mange gode erfaringer å ta med seg videre, som kanskje også kan berike din undervisning når du møter elevene ansikt til ansikt.
Til denne oppgaven spurte jeg Elisabet om hun ville være min student. Elisabet er en helt ganske fersk trompetist som har spilt trompet i støtteinstrument-faget. På bakgrunn av det valgte jeg å gi en ganske grunnleggende innføring i trompetteknikk, med fokus på hvordan skape en tone med bruk av mest effektiv energibruk.
Metoden jeg brukte var stort sett basert på å vise henne hvordan det skulle gjøres, og fortelle om min opplevelse når jeg gjorde det tilsvarende. Jeg prøvde deretter å dedikere om det ble gjennomført korrekt basert på informasjon av hva jeg hørte, hva jeg så, og hvordan hun reflekterte over det vi jobbet med.
Det som var utfordrende med økten, var at det i starten var dårlig hastighet på nettet, som gjorde at informasjonsstrømmen mellom meg og Elisabet ble ujevn. En annen utfordring var vinkelen på kameraet og lyset i rommet. Kameraet var plassert lavt, som førte til at eleven måtte se nedover, istedenfor rett frem. Lyset var også ganske lavt, som gjorde at det visuelle ble vanskelig for både eleven og meg.
Under økten oppdaget jeg at mye av undervisningen jeg vanligvis driver med, foregår ved å ta og vise på eleven. Nå måtte jeg gjøre mye av det samme ved å bruke min egen kropp som gjenstand for visuell informasjon.
Hva kunne jeg gjort for å gjort undervisningen bedre?
– Jeg kunne ha informert eleven bedre på forhånd hva timen skulle handle om.
– Jeg kunne ha gjort rommet og lyset mer innbydende, slik at det tilrettela mer for undervisning.
– Det vil være en fordel å ha kanskje flere kameraer som man kan skifte mellom. For eksempel kan man ha et kamera som filmer kun overkropp, og et annet som filmer hele kroppen.
– Jeg kunne benyttet meg mer av tegninger, eventuelt sendt illustrasjoner til filmer. En tavle som jeg kunne tegnet på hadde også vært et godt virkemiddel.
Fint!
Her har du tydeligvis gjort deg mange erfaringer som gjør at du kan videreutvikle denne undervisningsformen. Bra!
Er det mulig å flytte seg, slik at kameraet viser ulike ting (endre bildeutsnitt)?
Du skriver: » Under økten oppdaget jeg at mye av undervisningen jeg vanligvis driver med, foregår ved å ta og vise på eleven. Nå måtte jeg gjøre mye av det samme ved å bruke min egen kropp som gjenstand for visuell informasjon.» Er det mulig å utfordre eleven til selv å reflektere omkring dette, sette ord på hva hun opplever/kjenner og formilde dette til deg? Hva slags læring vil det gi og vil det kunne gi læreren nødvendig tilbakemelding?
Jeg hadde første time med en ny elev, hvor eleven lærte å lage lyd på munnstykket. Innholdet i timen var hovedsakelig ulike metoder for å lage lyd og å få kontroll på tonen på munstykket. Vi hadde hvert vårt munnstykke, og jeg demonstrerte, og lot eleven herme. Jeg hadde på forhånd sørget for at eleven hadde en kompe-cd, som hun kunne spille med, slik hun kunne lære å treffe tonene, og spille på ulike måter sammen med cd-en. Dersom vi var i samme rom ville jeg normalt ha spilt sammen med eleven, med ettersom det ofte er litt forsinkelse på lyd og bilde, tenkte jeg at cd-komp var et godt alternativ for at eleven skulle få prøvd seg på samspill. Jeg hadde noter på det som ble spilt, som jeg viste i kamera, etter at eleven først hadde spilt på øret. På den måten fikk vi inn litt teori som ble koblet på det hun allerede hadde spilt.
Både demonstrasjon, spilling med cd-komp og notevisningen fungerte godt. Det som ikke fungerte var å dirigere, eller slå inn eleven når hun skulle spille sammen med cd-en, fordi det var en liten forsinkelse i bildet, slik at mine innslag kom for sent. Det blir også viktig å kunne beskrive tydelig med ord hva man gjør og hvordan det skal se/høres ut, siden lyd- og bildekvalitet ikke vil gjengi det man gjør like godt som i virkeligheten.
Det opplevdes som vellykket både fra min og elevens side. For en senere anledning er det viktig å huske på å legge til rette for undervisningsformer som egner seg selv om bildet er litt tregt. Ellers hadde vi litt tekniske skype-problemer før vi kom i gang, noe man må ta høyde for, og gjerne beregne litt ekstra tid for å få i gang samtalen…
Bra! Her fikk dere tydeligvis gjennomført en fin økt. Synes som om du hadde planlagt dette godt og tenkt gjennom hvordan du skulle løse dette på forhånd, og jeg tror nok det bidro til at dette fungerte så bra som det gjorde. Veldig bra!
Du skriver: «For en senere anledning er det viktig å huske på å legge til rette for undervisningsformer som egner seg selv om bildet er litt tregt. » Viktig erfaring å ta med seg, samtidig som det også kan gjøre at du får et større metodisk repertoar som kommer til nytte i undervisning ansikt-til-ansikt.
Dette var en flott erfaring å ha med seg. Jeg ville valgt ansikt-til-ansikt-undervisning hvis jeg kunne velge, men med godt lys og god lyd, kunne online undervisning absolutt vært et alternativ i noen tilfeller.
Jeg erfarte at det er viktig at man kan se hele eleven (når det blir undervist i sang) og at lyset er såpass godt at man ser hvordan ansiktet beveger seg og andre detaljer.
Jeg ble positivt overrasket over at eleven til og med var i time med mine opptaktsslag (med armene som i dirigering).
Eleven fikk også en positiv erfaring og syntes det fristet til gjentagelse.
Oppvarming gikk veldig enkelt og var ikke noe problem å gjøre over Skype, men når man skal begynne på repertoaret, må man finne gode løsninger. F. eks at eleven har en playback hun/han synger til el.l. Evt kan jeg gi tonen på pianoet (eller synge den) også må eleven synge uten akkompagnement. Det kan jo være god øvelse det også.
Jeg måtte også starte hele videoen med å forsikre meg om at lyd og bilde var ok. Så jeg hele eleven? Hørte hun forskjell på lydene jeg lagde (f. eks s, sh og f som fort kan høres like ut over telefon)?
Jeg opplevde det som enda viktigere enn ved ansikt-til-ansikt-undervisning å stadig minne om holdning, knær, nakke, kjeve osv siden jeg ikke kunne se alle detaljer hele tiden.
Bra!
Du skriver at det er vanskelig å skille enkelte lyder. Er det mulig å utfordre eleven på dette? Stille spørsmål slik at eleven selv reflekterer over sin egen klang?
Hva med å legge ut filer med akkompagnement i en dropbox mappe og dele mappa med elevene, slik at de kan synge med akkompagnement, på timen og eller når de synger?
Jeg ville prøve å utføre oppgaven så realistisk som mulig, så jeg fikk med meg en av elevene mine på dette prosjektet. I og med at vi har hatt timer sammen en stund, så var det velkjente teknikkøvelser som stod på lista for utprøvingen. Det var interessant å få prøvd ut øvelser der jeg spilte piano , ga toner og melodier, på min side, også skulle han herme på sin side. Dette gjorde vi også med trombonene, hvor jeg spilte, og han hermet.
Det å bruke Skype i undervisningssituasjonen er helt nytt for meg, så det var veldig interessant å få prøvd ut. Dette syntes også eleven min, som heller aldri hadde vært borti dette før. Vi diskuterte litt i mens vi holdt på og etter. Og vi var veldig enige om at det var ganske annerledes å ha begge i samme rom, fremfor via online-undervisning. Det er en fin løsning om man ikke har tid til forflyttelsen, eller at det blir vanskelig å få kommet sammen. Men, vi savnet det å være i samme rom. Dette også pga. små problemer som oppsto. Mikrofonen på pc/ iPad er greie, men klarer ikke godt å få over kvaliteten på tonen til eleven. (stod selv med et godt headset på den andre enden). Man blir mer bevisst på hvordan man underviser, og jeg la selv merke til at jeg knipser tempoet mye. Her måtte da eleven ty til en egen metronom pga. delay i lyden. Vi merket at vi var mer bundet til å stå foran kameraet. Det pleier å forekomme mye bevegelse, både pga. instrumentet og at jeg generelt går mye rundt.
Skype/video kan absolutt brukes i undervisningen, men for nå for min del så blir det heller en krise løsning fremfor et fast opplegg. Det er en fin måte å få mer kontakt med elevene. Det gir dem en god mulighet for å få kontakt med meg om det er noe de lurer på i mellom timene, og dette kan da bidra til bedre læring og større fremgang.
Bra!
Ja, det kan være en utfordring å jobbe med klang/tonen i instrumentet. Er det mulig å utfordre eleven på dette? Stille spørsmål slik at eleven selv reflekterer over sin egen klang? Er det mulig for eleven å gjøre opptak som han/hun sender deg, f.eks. via SoundCloud (app, nettsted), eller med ved å dele via DropBox eller annen skytjeneste?
Hvilke andre metoder eller læringsaktiviterer enn de du valgte å gjøre på denne timen ville fungert bra i dette mediet?
Med et noe skeptisk utgangspunkt for online-undervisning, må jeg si at dette falt i bedre jord enn forventet. Planen var å undervise Astrid (nybegynner og pianist) i basic-skarptrommeteknikk. I dette inngikk grep, utforskning av klang og diverse tekniske øvelser. Vi bruke Skype, og jeg opplevde ingen problemer utover litt forsinkelse i signalene. Både lyd og bilde virket overraskende godt. Siden Astrid allerede har notekunnskaper, var det ikke nødvendig å sende over noteeksempler, så dette sparte tid i forberedelsesfasen.
Metoden gikk ut på at vi satt med hvert vårt headset, og hver vår tromme. Jeg viste og forklarte, mens Astrid responderte. Jeg opplevde det noe krevende å ikke være i samme rom som eleven, da muligheten til å bevege seg rundt i samme rom ikke var til stede. I tillegg blir det også en helt annen kommunikasjon, som i større grad handler om å kommunisere med stemmen enn kroppen. Dette satt også en større bevissthet til hva man faktisk sier – tydelig og konkret!
Jeg ser på online-undervisning som en fin mulighet til tettere oppfølging av elever man kanskje ikke treffer så ofte. Det vil være en måte å holde kontinuiteten oppe, og kanskje kunne bidra i elevens egenøving. Online-undervisning kan – ut fra mitt syn – på ingen måte erstatte vanlig undervisning, men heller være et ekstratilbud og ren oppfølging. Denne undervisningspraksisen krever mye teknisk planlegging, og er i stor grad avhenging av at de digitale elementene fungerer. En klar fordel er at man kan undervise hjemme (noe som gjør det tidsbesparende).
Oppgave: Online undervisning.
Jeg avtalte med Torgeir, en musikerkollega av meg som har hatt lyst til at jeg skal lære ham å spille trompet lenge. Vi gjorde det gjennom skype. Han hadde tidligere bare ekperimentert med instrumentet (som han har fått låne av meg) på egenhånd. Derfor var planen å gå gjennom det grunnleggende i å spille trompet. Ettersom vi bare brukte miccene på macen var detaljer ikke noe jeg hadde planlagt å jobbe med. Jeg begynte med å forklare for så å vise hvordan man spiller på munnstykket. Det fungerte fint og det var ikke noe problem for ham å høre det jeg viste.
Jeg syntes det fungerte greit, men det fungerer kanskje bedre på viderekommende elever som har det grunnleggende i orden. Undervisningen gikk egentlig som planlagt. Eleven syntes at det var morsomt og han fikk mye ut av det mente han. Jeg tror dette bare er en undervisningsløsning jeg vil benytte meg av om det er store geografiske problemer.
Carl-Martin:
Klikk på «Nytt innlegg» for å lage nyt innlegg (når du leverer besvarelse). Klikk på «Svar» om du ønsker å kommentere på innlegget ovenfor.
Bra! Her fikk dere tydeligvis stort sett gjort det dere hadde planlagt.
Til Håkon Skjæret:
Bra!
Hva om du kombinerer undervisningsvideo og online undervisning? Lar eleven jobbe med en undervisningsvideo før timen, og så følger opp med et nettmøte?